Ingen god idè å fokusere på de øktene som man virkelig ikke liker, men ble løpende og tenke på nettopp dette på en løpetur i forrige uke. Fant ut at dette kunne jeg jo skrive litt om på bloggen også.
Jo fortere man innser sine begrensninger, jo lettere og kjappere er det å utbedre disse begrensningene. Hvis man som løper sliter med å stå lange distanser vil det selvfølgelig være enkelt å si at han må trene på å løpe litt lenger, også på trening. Men når man er kommet opp på nivået hvor det er marginale forskjeller på suksess og 4.plass, tror jeg det er viktig å kunne evaluere seg selv godt (med eller uten trener), og å kunne gripe fatt i disse "svakhetene". Det her høres sikkert veldig selvklart ut, men allikevel er det veldig få som faktisk klarer å gjøre noe konkret med det.
 |
| Team Ironcowboys på NXTRI 2009 |
Mine begrensninger er veldig tydelige synes jeg selv, enten det gjelder sykling, triathlon, løping eller orientering. I orientering f.eks så kan det være ganske enkle feil. F.eks så er jeg langt ifra toppen på det o-tekniske planet. Altså det som har med å finne frem på kart osv. Sammenligenet med Ola Nordmann så er jeg nok ganske god, men sammenlignet med de aller beste o-løperne så mangler jeg mange nivåer. Mens i en sport som triathlon så kan det være sammensatte årsaker til at jeg ikke hevder meg på toppen av pallen.
I grunntreningsperioden nå fra november og ut i mars så blir derfor mye av treningen som må rettes mot de punktene som man er svak på. Noen økter MÅ bare gjennomføres selv om det ikke alltid er så himla gøy. Men det er viktig å poengtere at de værste øktene også bare kan være de enkle øktene. De øktene som ikke har så mye annet for seg enn bare å trene kondisjonen eller styrken.
Det finnes utrolig mange flotte treningsøkter, og forskjellige typer trening som jeg bare digger. Jeg trenger ikke nøye meg med en sport heller, men kan godt variere så mye som mulig. Det er også disse gode øktene jeg nok vil fokusere på i denne bloggen, men som tidligere nevnt så er det greit å kunne kommentere litt selv rundt de treningene som faktsik bare er til for å gjøre en jobb. Som sagt så løp jeg og tenkte litt på dette her på en løpetur i forrige uke, og jeg har tenkt litt igjennom hvilke av mine økter som jeg ser på som ett ork å gjennomføre. Konklusjonen tror jeg ble som følgende:
3. Akkurat inne på pallen over mine værste økter er en gammel klassisker,
moment-orientering. Og det er helt forb***a sikkert fordi jeg er skikkelig dårlig på det. Jeg behersker det rett og slett ikke, og har aldri vært flink til det heller. Moment-o, er f.eks at man lager en korridor eller en linje på ett orienteringskart, og så skal man løpe på den linja hele veien. Min måte å orientere på er nok mye mer grov og unøyaktig, og det er nok derfor jeg ikke behersker dette godt nok. Derimot er det en ypperlig måte å trene innløping i post på, så jeg burde uten tvil trene mer på det. Det vil nok også skje (bare snøen forsvinner herfra..)!
Heldigvis eller uheldigvis (spørs når du spør meg), så er jeg ikke på samlinger som inneholder denne type o-teknikk-trening veldig ofte, så jeg slipper heldigvis lett unna:)
2. Den nest værste økta jeg trener i løpet av året er uten tvil
lange løpeturer i dyp nysnø. Dessverre så har sørlandet virkelig blitt ett forblåst og kaldt og snøfylt område på vinteren (før jeg flytta ned hit skrøt de av barmark året rundt). Det er ikke så mye jeg ikke liker når det kommer til punktet å løpe, men å løpe i dyp snø, når beina glir hit og dit i snøen(f.eks når du skal løpe i andre sitt spor) eller når pulsen blåser til værs i en av bakkene, da er jeg ikke så ofte veldig happy heller. Prøver derfor å unngå denne treningsformen så mye som mulig, og hvis jeg først gjør det så pleier jeg å være veldig nøye med å ha kontroll på pulsen. Er det en rolig trening som er planlagt så skal den være rolig.
1. På toppen av lista mi har jeg min store "fobi" - svømming. Og da mener jeg svømming som i "
garbage yards"! Jeg har nå vært med på
Norseman Xtreme Triathlon 3 ganger (2005, 2009 og 2010), men alle årene har svømmetreningen vært en saga blott. Totalt så kan jeg telle antallet ganger med svømmetrening før hvert år på en hånd og timeantallet på den andre hånda. Det har ikke vært noen stor suksess. "Dessverre" så har jeg vært heldig og vært glad i å bade som ung, så jeg har nok fått inn litt teknikk og flytefølelse da, for svømminga mi har aldri vært ræva. MEN, nå foran Norseman i 2011 og ikke minst
Ironman-distansen i Barcelona til høsten har jeg satt meg nye mål og gjort beviste valg i forhold til dette. Det har resultert i at jeg var med på
svømmecampen til Tom Remman og co + at jeg har nå holdt det igang med 2-3 svømmeøkter i uka siden det. Min store frykt i svømming er å bare svømme og svømme og svømme. Spesielt inne i basseng. Det finnes ikke noe mer kjedelig enn svømming, vending, svømming, vending om igjen og om igjen og om igjen.
Derfor er jeg sinnsykt glad for at jeg lærte å sette opp svømmeprogram som inneholdt såkalte "drills"(teknikkøvelser). Det har ført til at det nå er gøy å gå i bassenget og det er så gøy at jeg godt kan tenke meg å gjøre det oftere:) Jeg har til og med sjekket gjennom gamle treningsdagbøker og jeg kommer i begynnelsen av mars til å ha passert like mye svømmetrening som jeg har gjort før Norseman 2005, 2009 og 2010 tilsammen!! Sånt håper vi det blir resultat av..:)
Har du noen økter du absolutt hater, men som du bare må gjennomføre og som du får en syyyykt digg følelse etter å ha gjennomført? Eller har du gjort en genial vri på en hatøkt som ble en gulløkt? Skriv det her under da vel..:)
