Viser innlegg med etiketten Norseman. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Norseman. Vis alle innlegg

onsdag 10. august 2011

RR - Norseman Xtreme Triathlon 2011

Jeg føler jeg har trent og trent og trent i mange år nå. Jeg har også vært på svømmekurs for å bli bedre til å svømme, men allikevel så var årets Norseman Xtreme Triathlon over nesten allerede før det hadde starta.. Løypa ble gjort om, løypa ble lenger, og mentalt ble jeg finta rett på ræva. På tide å finne på noe nytt!

Skal i år prøve å ikke gjøre racereporten alt for lang. Jeg skal også prøve å la vær å komme med masse unnskyldninger. Man er ikke bedre enn man er, og på lørdag så var jeg ikke bedre. Jeg var nok ikke godt nok forberedt!

Fikk henta ut startnummer og vært på prerace på fredag formiddag. Alltid gøy å komme tilbake til Eidfjord og snakke med kjente og kjære. Ettersom jeg hadde med meg splitter nytt supportteam igjen, var det viktig å være tilstede så de også kan suge til seg litt av stemningen og angsten som formelig oser i den lille bygda en dag i året. Geir og Silje hadde også gledet seg i lengre tid på å være med, og å se hva dette er for en konkurranse. Vanskelig å forestille seg på forhånd, og de fleste blir nok litt overrasket over hvordan det faktisk er..

Utstyret var i boks, og jeg la meg til å sove rundt kl 21 på fredag kveld. Tok en stund før jeg sovnet. Derimot så våkna jeg med ett brak ca 00.15 pga at det regna i bøtter utafor. Måtte liste meg bort for å se ut vinduet, og parkeringsplassen stod nesten under vann - ikke bra! Nervøsiteten steg ytterligere ett hakk..

Fikk i meg en helt ok frokost kl 02.00 og ble kjørt ut til der hvor vi skulle bli plukket opp av ferga. I år var det så kaldt vann innerst i fjorden, at vi måtte ca 20 km lenger ut. Det betydde jo selvfølgelig at det ville bli 20 km ekstra sykkel. Som om ikke Norseman er hard nok fra før :)

Hoppet fra båten gode 10 min før start og svømte og svømte og svømte for å komme til startstreken. Det var utrolig langt!! Med motstrøm ble det en strabasiøs tur bort til stratstreken, og ca 15 sek før vi hørte starthornet var jeg kommet frem. Mange av deltagerne som hadde hoppet ut i vannet etter meg rakk ikke frem til start i tide. Skikkelig kjipt at arrangøren ikke sørger for at alle er med når starten går. Det tror jeg er det eneste negative jeg kan si om arrangøren, men det ødelegger jo også for mange. Det er ikke første gang dette skjer heller. Skikkelig dumt!

Med 10 min god oppvarming var det bare å lange ut svømmetaka, men jeg merka kjapt at ett eller annet var galt. Fikk rett og slett ikke puste nok! Så etter 20 min måtte jeg ta første "skikkelige" pause med en lenger tids brystsvømming. Brystsvømming i våtdrakt, det er seriøst en dårlig deal. Det går nesten ikke fremover, og frustrasjonen stiger.. Kava meg videre, med hyppigere og hyppigere pauser. Hver gang det kom noen nye svømmere opp på siden klarte jeg å være med de i ca 3-4 min før jeg måtte slippe og ta noen rolige tak. Utrolig frustrerende, og jeg er sikker på at jeg ga opp 3-4 ganger bare på de første 2000 meterne.

Ved rundingsbøya så jeg på klokka at det hadde gått ca 50 min siden start. Helt forferdelig.. Det var LAAAANGT til mål, og jeg var rett og slett ikke pigg i det hele tatt. Runda den siste bøya når klokka hadde passert 1.20 t. Jeg var på randen av mentalt sammenbrudd. Hadde jeg bare kunne forsvinne..

Endelig kom jeg meg bort til T1, og kom meg opp på land. Ville egentlig ikke komme opp da jeg viste hvor dårlig jeg hadde svømt, og hvor mange tilskuere som stod å så på. Var så utrolig skuffa at jeg ville egentlig bare sette meg i bilen også. Ikke nok med at jeg hadde svømt så dårlig, men det striregna, og var kaldt i tillegg. Er sikker på at ingen kunne sagt noe på det om man hadde satt seg i bilen denne dagen.

De første 20 km bort til Eidfjord igjen gikk skikkelig tungt.. I år har jeg dessverre bare fått syklet rundt 300 km pga all orienteringa, så beina mine brukte rett og slett litt tid på å komme igang. I tillegg var det en del trafikk blant følgebiler, og jeg ble flere ganger hindret i køen av følgebiler som ikke klarer å holde kontroll på alle syklistene rundt seg. Når man er skuffa over egen innsats så skal det lite til å dra på seg irritasjon over slike småting. Der og da var det forferdelig irriterende og tidvis kjører jeg på meg mye irritasjonssyre. Rett før vi kommer inn til Eidfjord kjører selvfølgelig en stor bobil forbi meg også som tar hele veien, og som må stoppe ved en fotgjengerovergang. Jeg må nesten stoppe selv for å ikke kjøre i han bakfra - katastrofe...!!

Inn i bakkene opp til Hardangervidda roer jeg det ned igjen, og kjører litt mer behersket.. Skal jeg komme igjennom i dag så nytter det ikke å svi av alt kruttet før Geilo. Såpass mange ganger har jeg jo kjørt dette løpet nå. Ved Vøringsfossen får jeg mer påfyll av supporten min som gjorde en veldig god jobb, hele dagen..

Når vi kommer opp over Vøringsfossen begynner det også å bli ganske kaldt. Det regner fortsatt, og på fjellet er det bare 9-10 grader. Jeg må ha på vest og løsearmer for å ikke fryse ihjel, og når vi kommer opp på fjellet holdt jeg på å fryse fingrene stive i noen av utforkjøringene i regnværet.

Inn mot Geilo har jeg tatt igjen en annen deltager som jeg synes sykler i godt tempo. Legger meg derfor i god avstand bak han, og lar han styre tempoet. Det går beherska i bakkene, og fort på flatene og nedover. Vi tar hele tiden igjen folk, men jeg har ikke oversikten over hvor mange vi har tatt igjen. Hele tiden kjører vi for å ta igjen de vi ser foran oss.. Så langt har jeg fått i meg ganske bra med energi også, og jeg kommer til Geilo offensiv i hodet. De negative tankene som hadde overtaket for noen timer siden er nå borte..

Over de tre pukklene etter Geilo blir jeg merkbart mer og mer sliten. Prøver å få i meg mer energi i form av Cola, Banan og Red Bull, men det hjelper nok ikke allverden nå. Sånn sett i etterkant har jeg heller ikke vært flink til å spise i perioden etter Geilo. Det skyldes nok mest at det er mindre "rolige" perioder, og man konsentrerer seg hele tiden om enten å kjøre på oppover, eller kjøre på nedover. I Skurdalen må jeg stoppe å late vannet for første gang også. Det tar en evighet, før jeg igjen kan kaste meg på sykkelen.

Det er rytteren foran, som jeg tok igjen litt før Geilo som gjør at jeg holder farten sånn nogenlunde oppe, og ikke minst det at vi stadig tar igjen deltagere som er mer slitne enn oss.

Inn i Imingfjell vet jeg at jeg må sykle smart. Her har jeg brent resten av løpet mitt før, og jeg er fast bestemt på å holde litt igjen i år. Velger derfor å la de andre jeg sykler med få litt forsprang. Det er fortsatt 4 mil til mål, og jeg må ha litt løpebein igjen på slutten om det skal være noe vits. Norseman gjøres best av den som har best løpebein igjen på slutten. Løpinga skal jo være min styrke i år!

Vel, kommer meg opp på toppen av Imingfjell hvor mer familie står og venter for å heie. Det er veldig hyggelig, og jeg merker at kroppen ihvertfall ikke er bånn i bøtta. Tar en kjapp 2 min stopp for å pisse igjen og spise litt hos supporten på toppen. Dette for å forsikre meg om at jeg ikke skal gå tom under nedfarten til Austbygde.

Kaster meg nedover i Tessungdalen, men merker her at kroppen begynner å merke kjøret. Jeg klarer ikke sitte skikkelig i tempobøylene lenger, men må for hvert 2 min opp og strekke på ryggen. Det betyr at jeg taper litt tid til de som var rett foran, og snittfarta ikke blir god nok. De 10 siste km ned er fryktelig lange, og jeg begynner å få dobbeltsyn mot slutten. Det er ikke bare bare å ligge så lenge i tempobøyle :)

Inn på stranda i Austbygde kommer en sliten og mør utøver. Heldigvis er det godt å se at 115 mann har blitt passert på sykkelen, så jeg er nå oppe på en 35 plass. T2 gjøres unna på ca 1,5 min noe som er klart ny rekord. Kun av med sykkelsko, og på med løpesko. Samtidig som man rekker å få med seg litt næring også. Skal jo tross alt løpe noen timer også nå. Men, spinner avgårde i god driv, og legger meg på ett tempo lavere i år enn i fjor, og i ett tempo jeg føler jeg skal klare å løpe på en god stund.

Første kilometerne går på ca 4.30-4.45 min/km, og allerede etter 2 km tar jeg igjen 3 stk som jeg løper fort ifra. Etter 4 km må jeg en tur på do, og hopper inn bak en stein. Tar igjen de samme 3 på nytt en km senere.. 10 km passeres i år på rundt 47 min, noe som er 7 min bak ifjor. Det er ett god tegn tenker jeg..

Det som ikke er ett godt tegn er mørheten i beina. Allerede!! Også har jeg nok ikke helt nok energi innabords heller, for det var da fælt så varmt det var. Etter 13 km har jeg løpt forbi 6 stk så langt på løpinga, og jeg ser ytterligere 3 stk innenfor 500 m. Men, da er det nok for meg. Jeg må begynne å gå istede for å løpe. De neste 10-11 km blir derfor kun en prøvelse for det mentale. Hver gang Silje og Geir står i sida med bilen har jeg lyst til å sette meg inn og kjøre hjem.

Takket være en av mine konkurrenter som også har en dårlig dag, så blir jeg gående å prate med han fra 20 km og bort til bakken. Vi rusler bare avgårde, men begge to bestemmer seg for at vi skal ihvertfall opp til toppen og få den sorte finishertrøya. Det er nok det som redder meg fra å sette meg i bilen denne dagen..

Inn i "Zombie-hill" har jeg igjen fått tilbake fargen i ansiktet og jeg føler meg fresh. Om det er fordi Silje har bestemt seg for å være med å gå ved siden av og jeg må skjerpe meg litt, eller om det er energien som kommer tilbake kan sikkert diskuteres. Heldigvis kan vi gå skikkelig på så fort bakken begynner, og jeg går ihvertfall like fort som jeg gjorde i fjor. I bunn av bakken lå jeg nok ett sted mellom 55-60 plass, men oppover bakkene tar jeg fort igjen deltagere som er mer slitne enn meg. Jeg tar faktisk også igjen flere deltagere som løper oppover, mens jeg går hurtig gange.

Det gir selvfølgelig inspirasjon, motivasjon og ny energi. Jeg kødder med støtteapparatet at jeg vil begynne å jogge litt jeg også, men får beskjed om heller å vente. Det er sikkert lurt tenker jeg, og fortsetter min hurtige gange istede.

Etter Gaustablikkavkjøringa på 32,5 km føler jeg meg klar igjen. Tar igjen en deltager som sier at jeg nå desverre tok hans 40 plass. Det er ett godt tegn og jeg fortsette jogginga. Beina er definitivt ikke gode, men jeg har ikke hatt samme mørhetsfølelse i forsiden av lårene nå som jeg pleier. Det gjør at jeg kan fortsette jogginga hele veien opp til Stavsro, kun avbrutt av noen korte gåperioder.

På Stavsro er det masse kjentfolk, og det er alltid like hyggelig. Kjenner jeg koser meg igjen og tar fatt på den store steinhaugen. Sammen med Geir og fetter Håkon, setter vi giret, og drar igang. Familien og Silje er sendt avgårde i forveien. Kanskje jeg skal prøve å ta de igjen?

Gaustatoppen kommer i 2 omganger. Først en lang seig klatring, før den flater ut og går inn i den siste klatringen som er seg og steinete. På mellompartiet har jeg tatt igjen Silje og mamma. Nå er jeg tilfreds nok med avstanden til de som kom bak, og målet blir nå å komme seg opp sammen med de.

Men, plutselig ser jeg nye folk oppe i bakken, og turfolk på vei ned oppmuntrer til en siste innspurt.

Jeg begynner å småløpe oppover bakken, og tar igjen 3 deltagere de siste 500 meterne opp til toppen. Det er digg og formelig spurter over målstreken på toppen. Jeg har kommet meg til toppen igjen. 3 året på rad!!

Ettermålgang kan jeg vel si at det var deilig å komme opp til toppen igjen. At jeg ikke ga meg etter den grusomme svømminga, eller det kalde regnet i starten på syklinga. Jeg ga heller ikke opp da jeg var som lengst nede på løpedelen, men kom tilbake og avsluttet med en god følelse. Jeg kommer nok definitivt ikke igjen neste år, men en eller annen gang skal man ikke se bort ifra. Norseman er noe helt spesielt, og det trigger meg hver gang jeg tenker på det - men ikke neste år. Nå får vi finne på noe annet som kanskje kan være like gøy!

Tusen tusen milioner takk til Geir og Silje som ville være min support, og som servert meg med all mat og drikke hele lørdag den 6 august. Uten dere hadde jeg ihvertfall ikke kommet meg til toppen..:)

tirsdag 2. august 2011

Under 100 hours left

Okey people.. We are counting days up here in Norway, in Kristiansand. The pastaparty is on it's second straight day. Yesterday was pasta with chicken and some sauce. Today the chef has fixed some real deal with pasta and meatsauce. Exactly like we love it..:) Off course we need some vegetables beside also, but that's just to make it look nice. I mean, real men don't eat vegetables to be stronger do they.. :)
Pastaparty has become the pastaweek now before the Norseman Xtreme Ironman Triathlon :)
I think most of my equipment is starting to get ready, and my body is starting to pump some extra. The bike is prepared. My Lightweight-wheels is pumped up and checked. They seems even lighter and stiffer this year, and i know they will be my best friend for the bikecourse. You don't find better wheels anywere, and thats good to have in mind.. My boxes with the swimming-gear, cycling-gear and running-gear are packed and ready, along with the box with all my energy-gear. What's left now is only to fill the bottles with the energydrink and i'm ready to go..

When it comes to my energybox this year it will contain some new things this year. I have been testing some meal-replacer called Fresubin, and i will for sureuse some of this. Thanks to Tom Remman i found this :) Additionally i will use some Maxim energy bars, and gels from Squeezy, Enervit and Maxim. I use 3 different gels just to change what type of gel iuse, and don't get stuck to one flavour. I especially look forward to the cokegel from Enervit. Thats a really nice one, tasting really good also. I also pack some more "regular" food, as sandwiches with jam, and off course a lot off water, Coke and Red Bull. And last, but not least i will off course bring my little friend against cramps - Crampfix..

This year i will compete in a triathlonsuit from Trimtex. This means a fullsuit you can swim, bike and run with. I have not testeted this on the previous 3 attempts on Norseman, but rather changed for each leg. I use this to cut down "dead-time" as good as possible. Last year i used about 8 minutes in the transitionarea, were the best athletes use only around 2 minutes. To conclude this means i loose almost 6 minutes only in the transitions, and i would like to not do so this year. Not that i think that 6 minutes is so much in the whole race, but i want to be stornger in the psycological game, and think that this would help me a little:)

The suit is off course in my own design, witch means i have choosen the colours, and that my partners have their logo printed on it - very nice. So watch out for this suit flying over Hardangervidda on saturday :)

I have also decided to use my time trial bike this year as well. I do this because i feel it's the best for my power compared to a regular road race bike with attached bars. I guess this choice means my back legs and ass muscles will be more tired, but i have calculated this is the best for the overall result..

This time i also add a video that was made for Norseman Xtreme Triathlon last year. Without a doubt the best triathlonvideo i know about. So if you want a greater view of what Norseman is all about i really recomend you to use 8 minutes on this video.


In the end i also want to add an amazing story from "the other side". Very often the altjhletes describes their journey after the competition. How it was to do it, and what challenges that they had to fight against on their journey. But this story is from a memeber of my friend's supportcrew at Norseman 2009. I really love how he gets the smaller points out. Kim, we still really love you for all you have :) Unfortunately this is only in norwegain text, but please use google translate if you want to.. :)

"SUPPORTTEAMET FRA HÆLVETE...."

søndag 31. juli 2011

Norseman: Tempo eller racer?

Ja, nå er det bare en uke til jeg sitter i Eidfjord og nipper til en glasscola, og vet at det kun er noen timer til årets Norseman er igang. Det skal bli godt å komme seg dit og bli litt nervøs, også skal det bli godt å komme seg til mål og vite at man er ferdig. Norseman er hardt.. Hardt for hue og hardt for kroppen..

Temposykkel 2009
Ettersom jeg definitivt ikke har syklet nok i år til å kunne levere en like god tid som i fjor(6 timer blank), så står jeg om dagen og vurderer om jeg skal gå for temposykkel, eller racer med bøyler. De to siste årene har jeg brukt temposykkel og da har jeg sykla på 6.02 t og 6.06 t. Første året jeg var med derimot syklet jeg med vanlig racersykkel, men med tempobøyler montert på styret.

I år tror, og jeg fremhever at jeg tror, at jeg ikke klarer å sykle like fort nettopp som de to foregående årene på bakgrunn av treningsgrunnlaget mitt på sykkelen. Har egentlig bare brukt spinningsykkel 1-2 ganger i uka gjennom vinteren, og hadde etter planen en tanke om å komme meg ut på landeveien når snøen forsvant. Det ble med tanken i og med at løpesesongen gikk så bra som den gikk. Da var det ikke rom til å putte inn løpestegødleggende trening allikevel.

Temposykkel 2010
Derfor har jeg ikke kommet igang med syklinga før nå i sommer, og det kan fort vise seg at det ikke er bra nok mtp Norseman. Det gikk helt til juli før jeg kom skikkelig igang. Det har derfor blitt noen sykkeløkter i løpet av juli, men definitivt ikke nok til å komme uberørt av sykkelen i Austbygde. Denne siste uka blir derfor en kamp mot klokka: Racer eller tempo.. Tempo eller racer..

Derimot så vil jeg holde det igang nå utover høsten, slik at jeg kan være i bra sykkelslag også i Barcelona i oktober. Det gleder jeg meg også til.. :)

tirsdag 26. juli 2011

Fin formbeskjed

Tilbake igjen i Norge hvor hverdagen såvidt har begynt å rulle igang igjen etter den tragiske avslutningen av forrige uke. Det er trist å lese og se på tv om dagen, og min beste medisin mot dette er rett og slett å komme seg ut å trimme.

Gårsdagen ble derfor bestemt å bli en liten gjennomkjøring og test på hva som bor i beina om dagen. Dessverre var ikke været med meg da sørlandet som vanlig denne sommeren kun hadde regn og vind å by på. Det kunne dog ikke stoppe meg fra å komme meg ut denne dagen. Etter 3 av 4 dager i Sverige uten trening var det godt å endelig svi litt krutt..

Første økt ble 1,5 time på temposykkelen. Skulle være en slags sone 2-3 økt, og takket være vinden så ble det nok en sone 3 økt. Nesten konstant motvind føltes det som, men klarte meg greit. Rett under 35 km/t i snitt på en sånn ganske kupert løype var bra nok for dagen. Jeg vet jeg ikke er helt i rute på syklinga, men det er ikke for galt heller..

Så var det hjem og spise litt, pluss litt avslapping. 2 timer etter at sykkelølta ble avsluttet var det dog på med joggesko og ut i regnværet på nytt. Denne gangen bestemte jeg meg for å løpe den faste intervallrunden som vi løper med KIF på vinteren/våren. 4 x runden ved Vollevannet - på asfalt.. Alt for å bli litt mer herda i beina enn før fjorårets tabbe i Norseman da jeg hadde trent alt for lite på asfalt og fikk det så sykt i lårene etter 25-26 km.

Løp den første intervallen litt for fort føltes det som, men på andre runden så fløt alt bedre. På siste runden hadde jeg til og med litt sprut igjen så jeg kunne øke tempoet litt. Det var veldig veldig morro og en veldig god formbeskjed og indikasjon på hvor jeg står. Intervallene gikk på 5.24 - 5.23 - 5.20 - 5.08, mot rundt 5.45-6 minutter om vinteren.

Testet ut mine splitter nye sko til Norseman i dag også - Saucony Mirage
Kunne jogge hjem igjen etterpå med en god følelese med ett klart mål om å få syklet mer fremover så jeg også får opp litt form her også.. I dag blir det derfor 2 timer med rolig sykling, samt en 45 min med orienteringstrening. I tillegg skal jeg ha den siste massasjen før Norseman i dag, og det ser jeg frem til..

lørdag 23. juli 2011

På jobb i Sverige

Torsdag morgen satte vi kursen mot Mohed og Oringen 2011. Og Trimtex er selvfølgelig på plass i salgsteltet til Team Sportia. Vi brukte torsdagen og fredag formiddag på å få våre ting opp å gå, så brukte vi resten av fredagen i butikken.

Dagen i dag har også vært brukt i teltet. Fra kl 8 på morgenen til kl 21 på kvelden.. Det tar på og er ikke noen optimal oppladning før Norseman om nøyaktig 2 uker, men i morgen så er jeg ferdig her og setter meg på flyet hjem til Kristainsand igjen. Bra..

Å være på jobb er morro det, og spesielt det å være med på Oringen er kult. Mye kjentfolk, og o-miljøet er jo mitt miljø så.. Men som sagt så skal det bli bra for formen min, og ikke minst for treningens skyld. Klarte å lure meg til en 45 minutter løpetur i dag, men foruten den er det noen dager siden sist. Ikke bra..

Vi har også fått med oss alt som skjer hjemme i Oslo og på Utøya, og det er virkelig trist. Hvordan noen kan få seg til å gjøre noe slikt er helt uvirkelig, og fullstendig meningsløst. Våre tanker går selvfølgelig til alle som var involvert og til de som nå har mistet noen nære. Ikke bra..

I dag er det nøyaktig 2 uker til Norseman, og man begynner å få sommerfugler i magen. Det tar jeg som ett godt tegn. Bra..


Norseman 2010 - Det nærmer seg årets utgave..

fredag 8. juli 2011

Oppkjøring til Norseman

Den begynte jo egentlig i november 2010. Nå er det bare en snau måned igjen til man tar fatt på "Drømmen om Gaustatoppen" igjen, og jeg går nå inn i siste finpuss. Skal i år prøve en ny tilnærming til Norsemannen, så etter  at jeg avsluttet vårsesongen for 14-dager siden har jeg nå hatt en ufrivillig pause, kombinert med en frivillig en. Dvs 14 dager med minimalt med trening, før jeg nå skal sette alle kluter til.

Etter at lillefingern gikk fløyten bare noen dager etter Jukola, ble det veldig tungt både fysisk og psykisk på O-Festivalen. Kombinert med jobb ble det en utladning som sørget for at det ble lite trening på meg den uka.

Tirsdagen etter var det derfor utrolig deilig å bare la trening være trening, og tok med meg Silje til Alicante. 1 hel uke på Spahotell, med stranda som nærmeste nabo - det har vist seg å være gull verdt for motivasjonen. Joggesko og treningstøy ble optimistisk pakket med i baggen, men dagene i Spania ble stort sett tilbragt på stranda under parasollen eller i vannet. Med gode 30+ grader i lufta, og ca 25 grader i vannet? gikk dagene egentlig alt for fort. Kveldene ble tilbragt på diverse resturanter og vi fikk smakt på mye god mat. Det var rett og slett veldig godt for hode og kropp.
Perfect location. Hotellet vårt midt i bilde - mellom stranda og havna. 
Silje på besøk på borgen.
En ettermiddag fikk vi også på hotellet spa-avdeling, hvor jeg selvfølgelig skulle imponere med å gi bort ett "Love-couple program" til frøkna. Det begynte veldig bra hvor vi skulle få 1 hel times massasje. Ble vist inn på ett flott rom med masse stearinlys og blader og, ja jeg vet ikke hva egentlig.. Så fikk vi utdelt hvert vårt strikk med papir. Jeg som hadde tatt på meg den fineste boxern jeg hadde med på tur å greier.. Istede måtte jeg skifte til en ytterst liten tangatruse av papir, hvor det føltes ut som ballene hang på utsida - flaut :) Heldigvis var det mørkt i rommet..
Trenger ikke si mer - det var ikke mye som ble dekt av den trusa der..:)
Vi hadde en veldig flott uke og kunne fint klart en til :)
Det gikk dog veldig bra, og vi hadde en utrolig bra time på massasjebenken. Utrolig hvor fort tida flyr egentlig:) Etter det fikk vi ett privat rom med fersk te og sjokolade.. Det var koselig rett og slett!

Uansett, nå er vi dog kommet tilbake til kalde, våte og triste Norge igjen.. Håper sommeren kan slå til for fullt snart. Jeg har ennå tilgode å oppleve Sørlandet som det "sommer-stedet" det liksom skal være..

På torsdag begynte uansett den siste oppkjøringen til årets Norseman. Det er ikke sånn at jeg skal begynne med alt på nytt, men etter å ha vært o-løper hele våren, må jeg nå jobbe intensivt med både svømmingen og syklingen nå i juli. Planen er lagt, nå er det bare å gjennomføre, så tror jeg at jeg kan gjøre min beste Norseman.
Norseman 2009 var en fin opplevelse. Kan det bli enda bedre i år?
I dag har det derfor vært full fart med både svømmeøkt (drills) og lengre sykkeltur. Merker at jeg har en jobb å gjøre på begge, men det er jeg ikke redd for heller.. Jeg tror heller jeg er i rute, enn ikke, og etter uka i Alicante har jeg nå faktisk overskudd på motivasjonssiden - og det er kanskje det viktigste for meg :)

Eksempel på hvordan de neste 7 dagene blir:
Lør - Langkjøring løp (100 min)
Søn - Temposykkel 4 x 10 km (170 min)
Man - Svømming (60 min) + Langkjøring sykkel (120 min)
Tirs - Svømming (60 min) + Orientering (75 min)
Ons - Langkjøring sykkel (120 min)
Tors - Svømming (60 min) - Rolig løp (60 min)
Fre - Temposykkel (200 min)

søndag 16. januar 2011

Hvordan bli en bedre svømmer?

Jo, da går man på Swimcamp i regi av de som kan det:)

Har vært med på en håndfull triathlonkonkurranser siden 2005, og hver gang så har jeg vært på etterkjelken allerede fra start i og med at svømminga mi har vært som den har vært (ikke ræva, men ikke god nok i forhold til syklinga og løpinga mi). Jeg fikk meg også en realitycheck i Abu Dhabi i desember når vi hadde en 700 meter lang svømmeetappe og jeg virkelig sleit med å komme meg over..

Tom følger med på teknikken til Fred Artur (bilde lånt fra 3atlet.no)
I oktober ble det lagt ut påmelding til noe jeg ikke kunne unngå å melde meg på. Normalt pleier jeg å være ganske impulsiv, og det tok meg ikke mange sekundene å planlegge dette heller. Swimcamp med Tom Remman ++ så jeg på som ett spark i baken for å komme igang med å bli litt bedre på svømming.

Med 1 seier og 4 2-plasser i Norseman Xtreme Triathlon pleier Tom å være med å dominere svømmedelen. Jeg har som regel kommet opp av vannet 20-22 minutter etter.

På fredag var det oppstart på svømmekurset. Alt ble holdt i Høyanghallen i Holmestrand, så det ble en langweekend borte fra Kristiansand. Sammen med Jon, Erlend og Jan Sigurd fra Skagerrak Sportsklubb, samt cikra 20 andre ivrige triathleter var jeg klar for å bli bedre. Ikke minst ønsket jeg å kunne svømme mer teknisk og spare mer krefter pr meter. Samt at det å få ett treningsskjema/treningsplan for svømmetrening ville hjulpet meg masse i bare å komme meg i svømmehallen. Har nemlig ikke vært i bassenget mer enn 2 ganger siden august i fjor, og den frekvensen kan IKKE holdes om det skal bli bedre tid på årets Norseman.

Fredagen gikk med til mye tekniske øvelser, samt en 100m test som jeg svømte på 1.20 min. Det er en tid som er cirka dobbelt så lang som verdens beste svømmere gjør på samme distanse:) Etterpå fortalte Tom om mange egenerfaringer fra triathlonkonkurranser, noe som jeg synes var verdifullt å få høre om. Selv om man føler man vet om det meste, så er det alltid nye ting å ta til seg og å prøve ut.
Kort pause mellom seriene. Unge Bøen nærmest i hvit lue. (bilde er lånt av 3atlet.no)
På lørdag morgen (var i bassenget kl 08.00), var det igjen mer drills som stod på programmet. Utrolig mange øvelser som jeg ALDRI har vært borti, og som jeg håper skal gi meg gode resultater fremover:) En lunsj med gjennomgang av svømmeteknikken vår på video, før vi gikk i bassenget igjen for dagens andre økt. Enda mer dills, samt noen litt lenger serier for å få litt mer stayerevne på teknikken også.

Søndag var det heldigvis start litt senere og det var godt i og med at man begynte å bli litt segen. Begynte med noen drills før vi skulle gjøre en re-test på 100m. Svømte i dag på 1.15 min, og forbedret meg med 5 sekunder - ikke galt asså! Det vil fort si 5 minutter på 1 time svømming - bare på 2 dagers teknikktrening.. Wooohoo:)

Etterpå fikk vi kjørt oss tom for det vi eventuelt hadde igjen av krefter, med rein spesifikk triathlontrening bestående av tette oppgjør med slag og spark i vannet.

Konklusjonen på hvordan bli en bedre svømmer er nok ikke lenger å bare kjøre "garbage yards", men faktisk å øve på flyteteknikk og fremdrift.. Ihvertfall det jeg kommer til å trene på fremover. Så får vi bare se hvor mange ganger det blir i uka, eller måneden:)

Kunne reise hjem igjen etter en vannvittig bra svømmehelg hvor jeg føler jeg har fått masse masse gode innspill og tilbakemeldinger. Tusen takk til Tom, Bjørn og Ronny for masse god hjelp og råd. Kan trygt anbefalle denne campen til andre også.

Norsk triathlon @ 3atlet.no


Her er en video fra samme samling i desember fra 3atlet.no on Vimeo.