Viser innlegg med etiketten Konkurranse. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Konkurranse. Vis alle innlegg

onsdag 16. november 2011

New York maraton 2011

Jupp, forrige helg satte vi kursen mot den andre siden av kloden. Byen over alle byer. Byen jeg har hatt lyst til å besøke kjempelenge. Og ikke minst, pappas store drøm.. New York, med dens tilhørende maraton var høstsesongens siste mål, og avslutningen på en laaaaang sesong..

Brukte Oslo maraton i fjor til å kvalifisere meg inn på tid. Man kan nemlig få seg ett startnummer på 4 forskjellige måter til NYCM. Løpe fort, og kvalifisere seg på tid. Kjøpe bilett via reisebyrå (svindyrt). Være heldig å få en veldedighets/sponsorbilett. Eller man må trekke lodd i loddtrekningen. Ca 150 000 pers melder seg på, og snaut 1/3 del får være med.

Vi var 5 Slevik-gutter som hadde kvalifisert oss inn på tid, så sammen med supporterne dro vi over sjøen forrige fredag morgen. Jeg måtte klare meg selv denne gangen da Silje måtte være hjemme på skolen, men det var heldigvis ikke bare meg som reiste "alene"..:)

Etter å ha sjekket inn i flotte leiligheter i skyskraper på New Jersey-siden og hentet startnummer med alt som følger på fredag/lørdag, avsluttet vi oppladningen til søndagens maraton med å reise på ishockeykamp. NY Rangers mot Montreal hjemme på Madison Square Garden, var skikkelig kult. Kjipt å si men Sør Arena blir lissom ikke det samme..:)
Erik, Jostein og Anders er klare for sine 42 km

Søndag morgen var det så klart for det store eventyret. Vi stod opp før fugla for å komme oss til den offisielle transporten til start. Sammen med 45 000 andre spente løpere ble det en enorm opplevelse bare å oppleve startområdet og slusene inn til startstreken. Ca 1 time før start ble slusene åpnet og rundt 45 min før start stod vi på startstreken som sild i tønne. Ikke lett å få varmet opp her nei.. :)

Jeg var heldig og kom meg langt frem (ca 5 rad), og hadde Sub-elite løperne med Andy i spissen bare ca 10 meter foran. Når starten gikk og vi satt igang, så gikk det så lett som bare det. Løp bare på adrenalinrus og kick over den første broen - Verrazzano Narrows Bridge.

Andy så jeg ikke noe mer der han la ut i tempo som tilsvarer målgang på 2.20 t. Jostein og Erik tok meg igjen etter ca 1,5 km(de hadde en annen start enn meg og hadde da løpt ca 300 m lenger). Anders så jeg rett foran meg da løypene ble slått sammen etter ca 6 km. Etter det så så jeg dessverre ikke noen av gjengen resten av løpet. Til det var formen min rett og slett ikke god nok!

Gjennom Brooklyn i starten var det bare morro å løpe. Live musikk for hver 500 meter, bein som er fine, veldig bra vær og ganske mye tilskuere sørget for at farta mi var ganske bra. Gjennom de italienske områdene og jødeområdet var skikkelig kult. Rart hvordan byen ble forandret bare på ett par "blocks"!

Når jeg nærmet meg halvmaraton merket jeg at jeg hadde åpnet for hardt, samtidig som leggene ble stivere og stivere. Ville allikevel prøve å holde tempoet så lenge som mulig, så jeg skrudde ikke spesielt ned på tempoet - ennå..

Passerte 21 km på ca 1.21 t, noe som tilsvarer en maratonfart på ca 2.45 t. Det ville vært ny pers(noe jeg seff hadde håpet på). Etterhvert som km fløyt på og vi kom oss nærmere og nærmere Manhattan ble det også flere og flere tilskuere. Det var som sagt ganske mye tilskue i starten, men nå begynte folk å stå flere i bredden. Det var rått..

Løp med singlet med navn på brystet, så fikk masse heiarop, noe som motiverte masse for en sliten kropp:)
Nice view.. :)

Rett før vi løper inn på Manhattan må vi over Queensboro Bridge. Den er sikkert ett par km lang, og går mye opp første halvdel. Sånn sett i ettertid så var det nok her jeg løp for hardt, og fikk smake seinere.. Inn på Manhattan var det bare ett eneste stort folkebrøl. Kan tippe at det var omtrent som for Northug og kompani under VM i Holmenkollen i vinter.. Syyykt mye folk rett og slett. Gåsehud..:)

Langs 1th avenue løper vi rett frem i gode 6 km, og det virka veldig langt for meg. Holdt dog fortsatt godt følge i den gruppen jeg lå i.

På brua inn i Bronx merka jeg at "nå holder det ikke lenge", så måtte nesten umiddelbart ned til krypetempo. Ut igjen av Bronx, og inn i Harlem. Prøvde lure hodet til at det ikke var så langt igjen. Klarte å holde igang beina så jeg ikke gikk, men vet ikke om det kan karakteriseres som løping heller..:-p

Selv om det gjorde vondt i beina når vi løp langs Central Park, så prøvde jeg å nyte hver eneste meter.. Så mye folk, og alle skreik og ropte.. Inne i Central Park stod også heiagjengen, noe som var veldig gøy å se..

De siste hundre meterne inn til mål kjente jeg igjen fra TV, så det var kult å løpe inn oppløpet og strekke henda i været i det man løp over målstreken..
Klarte å presse frem ett smil etter målgang.. :)

Morsomt også å bli losa innover i korridoren, hvor vi fikk recovery bag, medalje, vann, finisherbilde og ikke minst så står alle vaktene og sier "gratulerer" og "du klarte det" til oss..hehe.. Etter en lang transport ut av målområdet fikk vi baggene våre med tøy fra start. Akkurat da var det godt å bare kle på seg noen varme klær igjen.
Rooftop bankett midt på Manhattan med Slevikgjengen!
De andre gutta i Slevik-gjengen imponerte stort på løpet. Andreas H var best med 2.30 t, rett foran Erik Ø på 2.31 t. Anders T løp sin første mara på 2.42 t og Jostein A cruisa inn til flotte 2.49 t. Jeg var med andre ord klart dårligst i gjengen, men noen må jo være det også..hehe..
På kvelden arrangerte vi vår egen bankett med en annen stor gruppe nordmenn som vi kjente. Var vel tilsammen nærmere 30 stk på skikkelig fet uterestaurant på toppen av en av skyskraperne på Manhatten :)

New York Maratons offisielle sider

tirsdag 1. november 2011

Svalandsgubben 2011

Så var det igjen klart for det mest fantastiske skauløpet Svalandsgubben igjen. Alltid siste helga i oktober, og alltid med regn hele uka før for å fylle opp myrene mest med mulig vann..

Svalandsgubben er ett skikkelig skauløp. Det går på små stier, over blaute myrer og i bekker.. Og det vanskligste - det er så langt. 27 km totalt for de som løper den lange løypa, og det var det ca 400 pers som gjorde i år, imponerende!

Etter min 2.plass i fjor og 1.52 t som løpstid, skulle jeg prøve å ta det litt med ro i år. Det er ikke verdt å løpe på seg vonde bein nå rett før New York avreise. Bestemte meg derfor å løpe på ett skjema til ca 2,5 time og tok med meg kamera for å dokumentere opplevelsen. Det er jo ikke hvert år jeg rekker det liksom..:)

Johannes og meg rett før Svaland.
Vel, for å gjøre en lang løype kort. Det var ca like bløtt i år som ifjor og like morro. Men i år fikk jeg litt mer for penga i og med at jeg var ute litt lenger. Ca halvveis (på løypas høyeste punkt) tok jeg igjen Johannes og løp med han til mål.. Det var gøy.. Kom inn på 36 plass på tiden 2.22 t. Altså ca 30 min bak pers.. :)


Mine bilder fra løpet finner du her.
Svalandsgubben
Resultater
FVN - Best i gjørma

Oljestafetten 2011

Litt seint å skrive noen ord om dette, da det bør være "old news" nå.. Jeg gjør det allikevel da det var en super opplevelse etter en høst med mye dårlige konkurranser..

Oljestafetten gikk i år på samme helg som Blodslitet. Det ble en hard prioritering, men etter mye reise i høst, valgte jeg å ha en hjemmehelg, og da var det naturlig å stille på Oljestafetten. Oljestafetten er ett fantastisk arrangement her i sør. Egentlig en mosjonsstafett over 3 etapper, som alle løper samme runde. Start og mål er på Fant Olsen, og den 2,2 km lange løypa er fin og passe kupert..

Jeg har løpt siste etappe for Lundsiden de siste 2 årene, men i år bestemte lagkaptein Jostein og jeg, at vi skulle bytte litt på. Egentlig skulle vi ha med Åge Harald Drangsholt på mellometappen, men han har slitt med en skade i hele høst og måtte trekke seg. Heldigvis stod Holger Hott klar til å overta den stafettpinnen på kort varsel..

Det betydde at jeg skulle løpe første etappe, noe jeg klarte sånn passe bra. Måtte slippe 2 andre lag ca halvveis, og kom inn til veksling ca 20 sek bak. Ikke imponerende akkurat, men takket være 2 uker med sykdom etter Barcelona, var det egentlig bare å gjøre sitt beste.. Motivajsonen har også vært så som så nå i høst som dere sikkert har merket på bloggen også.

På 2 etappe løp altså Holger. Og som han løp. Tok lett igjen de to foran og skaffet en kraftig luke bakover. Vi viste på forhånd at Jostein trengte ca 1 min forsprang på OK Heggheim som løp for Kondisfabrikken. Når Heggheim løp ut skilte det 58 sekunder - det ville bli syyyykt jevnt :)

Jostein løp og løp, kanskje sitt livs løp. Med samboer og liten datter som heiagjeng kom han inn på oppløpet med Heggheim rett bak. Jostein hadde til og med krefter til en sluttspurt så Heggheim måtte gi seg.. KONGE :) Av alle uviktige løp, er dette ganske viktig asså..hehe..

The winners take it all.. :)
Morro at kompislaget vårt Kometkameratene også gjorde det så bra og ble nr 21, og ikke minst at Silje og jentene i Mosvold girls også gjorde det bra..

Med premieutdeling, fest og fri bar for vinnerlaget ble det en morsom dag i byen.. :)

Oljestafetten
Resultater
FVN - Rekordmange deltagere

tirsdag 13. september 2011

Det nærmer seg Birkenløpet

NM uka var ferdig med stafett på søndag. Det gikk sånn passe bra for min del. Løp 1 etappe for KOK2. Kom meg veldig bra igang og trodde jeg bare lå i køen av gode lag. Litt lenger/vanskligere gaffel midt på førsterunden gjorde at vi havnet litt bak den andre gaflinga. Uansett så løp jeg ett teknisk ganske bra løp. Ikke samme klasse som dagen før, men kanskje bomma maks 2 min. Ender opp 3 min bak teten på 23.plass, noe som var litt uforståelig.. Jostein og Mats løper bra på de neste etappene og vi ender på en finfin 13.plass..
Resultater
KOK1 tok litt overraskende men veldig gledelig sølvet. GRATTIS :)
Dermed ble det litt sårt tiltrengt hvile i går etter 3 tøffe konkurranser, og jeg merker at kroppen trenger det "big time". Har ikke følt meg like bra nå i høst som jeg gjorde tidvis i vår, men håper det skal slippe litt sakte men sikkert.. I dag har det dog vært ny konkurranse, da KSO finalen ble arrangert fra "Grønn slette" i Jegersberg. Jeg ledet ut på jaktstarten med 2 sek på Vegard D, og 13 sek på Holger. Ytterligere 5 mann innen det har gått 1 min, så det var rimelig jevnt for å si det mildt :)

Vegard var forbi allerede på 1.post etter at han løp et bedre veivalg. Jeg var tung og daff i kroppen, og definitivt ikke i humør til å kjempe mot Vegard om seieren. Midtveis hadde Svensen og Mats fått ryggen min også, men klarte å holde de bak meg med ett nødskrik. Blir definitivt noen dager på sofaen nå.
Resultater

Birkenløpet er altså på lørdag. Har fått plass i eliteklassen så satser på å gjøre en best mulig figur der. Etter 1.15 t på Sommerskogløpet i mai, så har jeg ambisjoner om å muligens løpe ennå litt fortere denne gangen. Jeg tror det er litt mer stigning, men litt mer fin grusveg på Birkenløpet. Forhåpentligvis så blir det en del gode konkurrenter rundt meg som gjør at tidene kan presses nedover i ett håp om en god tid.


Blir første gang jeg løper dette løpet, og etter å ha hatt lyst til dette i flere år, blir det spennede å se hva det går i. Løypa er lagt om på grunn av alt regnet de siste ukene, og da er det lagt om til mer grusvegløping, og mindre stiløping. Det er jo definitivt ikke til min fordel, men jeg håper allikevel at jeg skal ha såpass god fart i beina at jeg kan henge med brukbart forde. Må jo vise frem Slevik-trøya :)

Nye løpstraseen.

lørdag 10. september 2011

Fin opptur på NM mellomdistanse

I går var det klart for kvalifisering til årets Norgesmesterskap i mellomdistanseorientering. Årets Norgesmesterskap blir arrangert i Gjerdrum kommune, ikke så veldig langt unna de Oslo-områdene jeg trente en del i som student og o-løper for noen år siden. Mine forberedelser har vel vært litt så som så.. Har løpt de 3 KSO-løpene som har vært med varierende hell, så stiller definitivt ikke godt nok forberedt til å håpe på noen topp 10 plassering, men fysisk håper jeg at det skal gå bra.

Gårsdagens kvalifiseringsløp var ganske trøblete for min del. Med 22-23 min vinnertid er det ikke mye bom man skal gjøre før man må se finalen fra sidelinjen.

Jeg startet mitt kvalikkløp med å gjøre en grov bom på 1.post. Roter rundt for langt oppe i lia i ca 1,5 før jeg finner flagget. Taper ytterligere 30 sek til 2 post. Heldigvis kommer jeg inn i en god flyt midtveis og spikrer de neste postene. Taper ett nytt minutt på en vansklig post midt i ett grøntområdet, og løper for livet på slutten. Setter beste strekktid på de 3 siste strekkene, og kaster meg over streken til en 8 plass. De 12 beste går videre til finalen.

Fysisk fryktelig fryktleig tungt, og egentlig litt skuffende. Teknisk ustabilt, og definitivt ikke noe godt gjennomført løp.

Målet i finalen blir derfor å satse alt i finalen. Go hard or go home..

Starter som nummer 25 av 60 løpere i finalen, og må gjøre mitt eget løp. Føler meg lettere på oppvarmingen enn dagen før og får en positiv feeling. Merker også at jeg er konsentrert når jeg står i startbåsen - nå gjelder det bare å kline til..

Den første halvdelen går veldig bra både fysisk og teknisk og jeg bommer ikke mer enn totalt 5 sekunder, og nøler litt inn i en post som gjør at jeg kanskje taper 5 sek til. Løper faktisk så godt at jeg på postene 6-8 leder hele konkurransen foran de etablerte VM-stjernene.. MORRO :)

Ved passering av arena halvveis er jeg nummer 4, bare 10 sekunder bak. Jeg er faktisk med i medaljekampen for første gang siden NM sprint i 2005.. :)

Siste halvdel går også ganske bra teknisk, og gjør ingen rene postbommer. Løper dog veldig dårlig på 3 strekk som gjør at jeg taper ca 1,5 min totalt. Dermed faller jeg ned en del plasseringer på sisterunden, men ender allikevel på en finfin 16.plass, beste KOK'er, litt over 2 minutter bak vinneren Lars Skjeset fra Frol IL. Med 30 sekunder bedre tid hadde jeg havnet på 9.plass, noe som hadde vært over all forventning mtp mine forberedelser.

Nå gjelder det å forberede seg foran stafetten i morgen. Løper 1 etappe, og satser på å ha nok saft i beina igjen til at det går så det suser.. :) Regner med at Jostein Moe og Mats Dahlen på etappene etter forventer ett godt utganspunkt :)

Resultater

mandag 5. september 2011

Stordløpet 2011

Helgas vestlandstur med hovedsaklig 90 årsfeiring og kakespising, ble i dag toppet med å delta i det 12 km lange terrengløpet Stordløpet. Terrengløp i den forstand at vi ikke løp på asfalt, men med ett 2 km langt innslag av dyvåt sti.. Løypa i Landåsskogen hadde i tillegg tidvis tøff kupering som gjorde tidene tregere.. Uansett tar jeg det som en knallbra gjennomkjøring før de neste helgenes "viktigere" konkurranser.

Lang kjøretur til de vestligere deler av landet, og hadde en strålende dag i Siljes mormors 90 års dag. Ble som vanlig mye god mat og ett lass med energigivende kaker:-)

Så i dag måtte vi trimme bort alle kakene og både Silje og jeg meldt oss altså på Stordløpet. En på 6 km og en på 12 km. Og all moroa for 150 kr. Totalt for begge to.. Det er andre boller enn å løpe Imaramila i Kristiansand for 400 kr pr pers - SYYYKE PRISER!!

Løypa starta inne på Stord stadion hvor vi først løp eb hel runde. Deretter bar det ut i Landås. Flott lysløype med middels kuppering de første 3 km. Der begynte de verste stigningene, og arbeidsinnsatsen. Hadde fått 20-25 sek luke til de nærmest jagende på dette tidspunktet så roet intensiteten i bakkene. Ingen grunn til å grave i kjelleren hver gang.

Løypa snirkla seg flott gjennom terrenget, og etter 7 km kom vi til stipartiet som var annonsert. Det var skikkelig vått, og jeg trøbla litt pga skovalget her. Løp med vanlige asfaltracere, og da er det ikke mye grep på gjørma. Ett par km senere var vi dog ute på grusen igjen, og jeg hadde ikke sett noen andre på en god stund(ja, bortsett fra han som serverte drikke på drikkestasjonen)..

Premien var en Craft t-shirt. Det blir nok ikke godt tatt imot på jobben :-)
De siste kilometerne kom vi inn i lysløypa igjen og jeg fikk litt motivasjon av å se litt folk igjen. Opp på stadion og ruslet over målstreken litt over 3 minutter før nestemann.. God gjennomkjøring selv om løypa skulle vært litt bedre merka..

Silje så ikke de blå pilene som var spraya i grusen og ble derfor lurt ut på 12 km også.. Sprekt:)

Men, en morsom opplevelse, og gøy å løpe løp på bortebane også! Nå får vi skjerpe sansene før orienterings NM på fredag, lørdag og søndag, før vi reiser til Lillehammer for å løpe Birkenløpet helga etter. Det skal bli gøy å se åssen formen er der :-)

fredag 2. september 2011

Terrengkarusellen

Gårsdagens terrengkarusell gikk fra Grønn slette i Jegersberg og i områdene rundt Holmenkollen. Løypa målte hele 5,5 km og er en av TK tøffeste sånn målt i høydemeter som skal forseres.

Med nok en tøff treningsuke i beina følte jeg meg ganske så tom for krefter før start, og det var ikke mye oppvarming det ble tid til. Var litt usikker på om jeg bare skulle kutte ut å løpe, men mtp at det blir en veldig rolig helg, så bestemte jeg meg for å løpe. At de flrste KIF'erne også stilte var enda en grunn til å starte.

Abebe Hunde tok hjem seieren etter å ha løpt fra oss etter ca 2 km. Jeg fikk det veldig tungt fra 4 km og til mål, men klarte å holde luka bakover. Tida mi var 20.39, og jeg var ca 45 sekunder bak Abebe. Etter 3 konkurranser/intervaller på 3 dager nå blir det godt med 2 rolige dager med lite trening, før jeg løper Stordløpet (12 km terrengløp) på søndag.





Resultater

torsdag 1. september 2011

Skau Sku - litt på etterskudd

Har hatt litt mye som har skjedd i det siste, så dette innlegget skulle vært publisert etter forrige torsdags løp, men kommer herved litt seint, men godt :-D

Skau-Skau er ett tradisjonsrikt 10,3 km terrengløp her i Kristiansand som går fra Saga til Grønn slette. Normalt har dette løpet gått midt i vårsesongen når orienteringa har vært som mest hektisk, så jeg har aldri tatt meg anledning til å være med. I år derimot var løpet flyttet til etter sommerferien og jeg hadde lyst til å få vært med her en gang også. Derfor var det bare å trappe opp på startstreken etter en lang dag på jobb.

Etter å ha løp sprint orientering tirsdag og syklet K-ritt på onsdag var det ikke så mye fart i beina i begynnelsen av oppvarminga før Skau Skau heller. Men jeg vet at grunnformen er bra, så da ble det som det ofte handler om, nemlig å varme godt opp. Fikk også løpt igjennom de 2 første km, og resten av løypa har jeg vært igjennom opptil flere ganger før på diverse treningsturer. Spesielt ett parti rundt 4-6 km kommer man inn i en skikkelig steinete dal, med enten klissvåt myr, eller kampesteiner. Det passer meg godt med andre ord :)

Så at ikke noen av de aller beste KIF'erne eller KOK'erne var med i dag, så taktikken ble å ta det som det kom. Åpnet i rygg på de ivrigste opp den første bakken, og la inn en tempoøkning akkurat over bakketoppen for å se hvem som vill være med og ikke.

Fikk med meg en KIF'er, men på en litt smal kupert sti langs ett lite tjern rett etter 1 km skiltet var jeg alene. Løp ganske hardt, men med ganske god kontroll. Ble liggende en 10 sek foran helt til den nevnte dalen begynner etter rundt 4 km. Derfra og hjem så jeg ingen bak meg. Prøvde å løpe hardt, og å ta det som en god gjennomkjøring før Birkenløpet om noen uker.

På slutten løper man på flotte store grusveier som gjør at snittfarta går opp. Presset på mot slutten for å komme under 42 minutter, og klarte det med ca 1/2 minutts margin. Var med det hele 2,5 minutt før nestemann. Som vanlig supermorro å løpe terrengkarusellen, hvor det alltid er blide og oppmuntrende arrangører..:)

Føler at jeg med Sommerskogløpet i mai og Skau Skau nå, har bevist for meg selv at jeg er i god fysisk løpeform i år. Håper å kunne bevise det også på Lillehammer, og ikke minst at jeg kan få det gøy i New York i November.

Resultater

onsdag 10. august 2011

RR - Norseman Xtreme Triathlon 2011

Jeg føler jeg har trent og trent og trent i mange år nå. Jeg har også vært på svømmekurs for å bli bedre til å svømme, men allikevel så var årets Norseman Xtreme Triathlon over nesten allerede før det hadde starta.. Løypa ble gjort om, løypa ble lenger, og mentalt ble jeg finta rett på ræva. På tide å finne på noe nytt!

Skal i år prøve å ikke gjøre racereporten alt for lang. Jeg skal også prøve å la vær å komme med masse unnskyldninger. Man er ikke bedre enn man er, og på lørdag så var jeg ikke bedre. Jeg var nok ikke godt nok forberedt!

Fikk henta ut startnummer og vært på prerace på fredag formiddag. Alltid gøy å komme tilbake til Eidfjord og snakke med kjente og kjære. Ettersom jeg hadde med meg splitter nytt supportteam igjen, var det viktig å være tilstede så de også kan suge til seg litt av stemningen og angsten som formelig oser i den lille bygda en dag i året. Geir og Silje hadde også gledet seg i lengre tid på å være med, og å se hva dette er for en konkurranse. Vanskelig å forestille seg på forhånd, og de fleste blir nok litt overrasket over hvordan det faktisk er..

Utstyret var i boks, og jeg la meg til å sove rundt kl 21 på fredag kveld. Tok en stund før jeg sovnet. Derimot så våkna jeg med ett brak ca 00.15 pga at det regna i bøtter utafor. Måtte liste meg bort for å se ut vinduet, og parkeringsplassen stod nesten under vann - ikke bra! Nervøsiteten steg ytterligere ett hakk..

Fikk i meg en helt ok frokost kl 02.00 og ble kjørt ut til der hvor vi skulle bli plukket opp av ferga. I år var det så kaldt vann innerst i fjorden, at vi måtte ca 20 km lenger ut. Det betydde jo selvfølgelig at det ville bli 20 km ekstra sykkel. Som om ikke Norseman er hard nok fra før :)

Hoppet fra båten gode 10 min før start og svømte og svømte og svømte for å komme til startstreken. Det var utrolig langt!! Med motstrøm ble det en strabasiøs tur bort til stratstreken, og ca 15 sek før vi hørte starthornet var jeg kommet frem. Mange av deltagerne som hadde hoppet ut i vannet etter meg rakk ikke frem til start i tide. Skikkelig kjipt at arrangøren ikke sørger for at alle er med når starten går. Det tror jeg er det eneste negative jeg kan si om arrangøren, men det ødelegger jo også for mange. Det er ikke første gang dette skjer heller. Skikkelig dumt!

Med 10 min god oppvarming var det bare å lange ut svømmetaka, men jeg merka kjapt at ett eller annet var galt. Fikk rett og slett ikke puste nok! Så etter 20 min måtte jeg ta første "skikkelige" pause med en lenger tids brystsvømming. Brystsvømming i våtdrakt, det er seriøst en dårlig deal. Det går nesten ikke fremover, og frustrasjonen stiger.. Kava meg videre, med hyppigere og hyppigere pauser. Hver gang det kom noen nye svømmere opp på siden klarte jeg å være med de i ca 3-4 min før jeg måtte slippe og ta noen rolige tak. Utrolig frustrerende, og jeg er sikker på at jeg ga opp 3-4 ganger bare på de første 2000 meterne.

Ved rundingsbøya så jeg på klokka at det hadde gått ca 50 min siden start. Helt forferdelig.. Det var LAAAANGT til mål, og jeg var rett og slett ikke pigg i det hele tatt. Runda den siste bøya når klokka hadde passert 1.20 t. Jeg var på randen av mentalt sammenbrudd. Hadde jeg bare kunne forsvinne..

Endelig kom jeg meg bort til T1, og kom meg opp på land. Ville egentlig ikke komme opp da jeg viste hvor dårlig jeg hadde svømt, og hvor mange tilskuere som stod å så på. Var så utrolig skuffa at jeg ville egentlig bare sette meg i bilen også. Ikke nok med at jeg hadde svømt så dårlig, men det striregna, og var kaldt i tillegg. Er sikker på at ingen kunne sagt noe på det om man hadde satt seg i bilen denne dagen.

De første 20 km bort til Eidfjord igjen gikk skikkelig tungt.. I år har jeg dessverre bare fått syklet rundt 300 km pga all orienteringa, så beina mine brukte rett og slett litt tid på å komme igang. I tillegg var det en del trafikk blant følgebiler, og jeg ble flere ganger hindret i køen av følgebiler som ikke klarer å holde kontroll på alle syklistene rundt seg. Når man er skuffa over egen innsats så skal det lite til å dra på seg irritasjon over slike småting. Der og da var det forferdelig irriterende og tidvis kjører jeg på meg mye irritasjonssyre. Rett før vi kommer inn til Eidfjord kjører selvfølgelig en stor bobil forbi meg også som tar hele veien, og som må stoppe ved en fotgjengerovergang. Jeg må nesten stoppe selv for å ikke kjøre i han bakfra - katastrofe...!!

Inn i bakkene opp til Hardangervidda roer jeg det ned igjen, og kjører litt mer behersket.. Skal jeg komme igjennom i dag så nytter det ikke å svi av alt kruttet før Geilo. Såpass mange ganger har jeg jo kjørt dette løpet nå. Ved Vøringsfossen får jeg mer påfyll av supporten min som gjorde en veldig god jobb, hele dagen..

Når vi kommer opp over Vøringsfossen begynner det også å bli ganske kaldt. Det regner fortsatt, og på fjellet er det bare 9-10 grader. Jeg må ha på vest og løsearmer for å ikke fryse ihjel, og når vi kommer opp på fjellet holdt jeg på å fryse fingrene stive i noen av utforkjøringene i regnværet.

Inn mot Geilo har jeg tatt igjen en annen deltager som jeg synes sykler i godt tempo. Legger meg derfor i god avstand bak han, og lar han styre tempoet. Det går beherska i bakkene, og fort på flatene og nedover. Vi tar hele tiden igjen folk, men jeg har ikke oversikten over hvor mange vi har tatt igjen. Hele tiden kjører vi for å ta igjen de vi ser foran oss.. Så langt har jeg fått i meg ganske bra med energi også, og jeg kommer til Geilo offensiv i hodet. De negative tankene som hadde overtaket for noen timer siden er nå borte..

Over de tre pukklene etter Geilo blir jeg merkbart mer og mer sliten. Prøver å få i meg mer energi i form av Cola, Banan og Red Bull, men det hjelper nok ikke allverden nå. Sånn sett i etterkant har jeg heller ikke vært flink til å spise i perioden etter Geilo. Det skyldes nok mest at det er mindre "rolige" perioder, og man konsentrerer seg hele tiden om enten å kjøre på oppover, eller kjøre på nedover. I Skurdalen må jeg stoppe å late vannet for første gang også. Det tar en evighet, før jeg igjen kan kaste meg på sykkelen.

Det er rytteren foran, som jeg tok igjen litt før Geilo som gjør at jeg holder farten sånn nogenlunde oppe, og ikke minst det at vi stadig tar igjen deltagere som er mer slitne enn oss.

Inn i Imingfjell vet jeg at jeg må sykle smart. Her har jeg brent resten av løpet mitt før, og jeg er fast bestemt på å holde litt igjen i år. Velger derfor å la de andre jeg sykler med få litt forsprang. Det er fortsatt 4 mil til mål, og jeg må ha litt løpebein igjen på slutten om det skal være noe vits. Norseman gjøres best av den som har best løpebein igjen på slutten. Løpinga skal jo være min styrke i år!

Vel, kommer meg opp på toppen av Imingfjell hvor mer familie står og venter for å heie. Det er veldig hyggelig, og jeg merker at kroppen ihvertfall ikke er bånn i bøtta. Tar en kjapp 2 min stopp for å pisse igjen og spise litt hos supporten på toppen. Dette for å forsikre meg om at jeg ikke skal gå tom under nedfarten til Austbygde.

Kaster meg nedover i Tessungdalen, men merker her at kroppen begynner å merke kjøret. Jeg klarer ikke sitte skikkelig i tempobøylene lenger, men må for hvert 2 min opp og strekke på ryggen. Det betyr at jeg taper litt tid til de som var rett foran, og snittfarta ikke blir god nok. De 10 siste km ned er fryktelig lange, og jeg begynner å få dobbeltsyn mot slutten. Det er ikke bare bare å ligge så lenge i tempobøyle :)

Inn på stranda i Austbygde kommer en sliten og mør utøver. Heldigvis er det godt å se at 115 mann har blitt passert på sykkelen, så jeg er nå oppe på en 35 plass. T2 gjøres unna på ca 1,5 min noe som er klart ny rekord. Kun av med sykkelsko, og på med løpesko. Samtidig som man rekker å få med seg litt næring også. Skal jo tross alt løpe noen timer også nå. Men, spinner avgårde i god driv, og legger meg på ett tempo lavere i år enn i fjor, og i ett tempo jeg føler jeg skal klare å løpe på en god stund.

Første kilometerne går på ca 4.30-4.45 min/km, og allerede etter 2 km tar jeg igjen 3 stk som jeg løper fort ifra. Etter 4 km må jeg en tur på do, og hopper inn bak en stein. Tar igjen de samme 3 på nytt en km senere.. 10 km passeres i år på rundt 47 min, noe som er 7 min bak ifjor. Det er ett god tegn tenker jeg..

Det som ikke er ett godt tegn er mørheten i beina. Allerede!! Også har jeg nok ikke helt nok energi innabords heller, for det var da fælt så varmt det var. Etter 13 km har jeg løpt forbi 6 stk så langt på løpinga, og jeg ser ytterligere 3 stk innenfor 500 m. Men, da er det nok for meg. Jeg må begynne å gå istede for å løpe. De neste 10-11 km blir derfor kun en prøvelse for det mentale. Hver gang Silje og Geir står i sida med bilen har jeg lyst til å sette meg inn og kjøre hjem.

Takket være en av mine konkurrenter som også har en dårlig dag, så blir jeg gående å prate med han fra 20 km og bort til bakken. Vi rusler bare avgårde, men begge to bestemmer seg for at vi skal ihvertfall opp til toppen og få den sorte finishertrøya. Det er nok det som redder meg fra å sette meg i bilen denne dagen..

Inn i "Zombie-hill" har jeg igjen fått tilbake fargen i ansiktet og jeg føler meg fresh. Om det er fordi Silje har bestemt seg for å være med å gå ved siden av og jeg må skjerpe meg litt, eller om det er energien som kommer tilbake kan sikkert diskuteres. Heldigvis kan vi gå skikkelig på så fort bakken begynner, og jeg går ihvertfall like fort som jeg gjorde i fjor. I bunn av bakken lå jeg nok ett sted mellom 55-60 plass, men oppover bakkene tar jeg fort igjen deltagere som er mer slitne enn meg. Jeg tar faktisk også igjen flere deltagere som løper oppover, mens jeg går hurtig gange.

Det gir selvfølgelig inspirasjon, motivasjon og ny energi. Jeg kødder med støtteapparatet at jeg vil begynne å jogge litt jeg også, men får beskjed om heller å vente. Det er sikkert lurt tenker jeg, og fortsetter min hurtige gange istede.

Etter Gaustablikkavkjøringa på 32,5 km føler jeg meg klar igjen. Tar igjen en deltager som sier at jeg nå desverre tok hans 40 plass. Det er ett godt tegn og jeg fortsette jogginga. Beina er definitivt ikke gode, men jeg har ikke hatt samme mørhetsfølelse i forsiden av lårene nå som jeg pleier. Det gjør at jeg kan fortsette jogginga hele veien opp til Stavsro, kun avbrutt av noen korte gåperioder.

På Stavsro er det masse kjentfolk, og det er alltid like hyggelig. Kjenner jeg koser meg igjen og tar fatt på den store steinhaugen. Sammen med Geir og fetter Håkon, setter vi giret, og drar igang. Familien og Silje er sendt avgårde i forveien. Kanskje jeg skal prøve å ta de igjen?

Gaustatoppen kommer i 2 omganger. Først en lang seig klatring, før den flater ut og går inn i den siste klatringen som er seg og steinete. På mellompartiet har jeg tatt igjen Silje og mamma. Nå er jeg tilfreds nok med avstanden til de som kom bak, og målet blir nå å komme seg opp sammen med de.

Men, plutselig ser jeg nye folk oppe i bakken, og turfolk på vei ned oppmuntrer til en siste innspurt.

Jeg begynner å småløpe oppover bakken, og tar igjen 3 deltagere de siste 500 meterne opp til toppen. Det er digg og formelig spurter over målstreken på toppen. Jeg har kommet meg til toppen igjen. 3 året på rad!!

Ettermålgang kan jeg vel si at det var deilig å komme opp til toppen igjen. At jeg ikke ga meg etter den grusomme svømminga, eller det kalde regnet i starten på syklinga. Jeg ga heller ikke opp da jeg var som lengst nede på løpedelen, men kom tilbake og avsluttet med en god følelse. Jeg kommer nok definitivt ikke igjen neste år, men en eller annen gang skal man ikke se bort ifra. Norseman er noe helt spesielt, og det trigger meg hver gang jeg tenker på det - men ikke neste år. Nå får vi finne på noe annet som kanskje kan være like gøy!

Tusen tusen milioner takk til Geir og Silje som ville være min support, og som servert meg med all mat og drikke hele lørdag den 6 august. Uten dere hadde jeg ihvertfall ikke kommet meg til toppen..:)

tirsdag 2. august 2011

Under 100 hours left

Okey people.. We are counting days up here in Norway, in Kristiansand. The pastaparty is on it's second straight day. Yesterday was pasta with chicken and some sauce. Today the chef has fixed some real deal with pasta and meatsauce. Exactly like we love it..:) Off course we need some vegetables beside also, but that's just to make it look nice. I mean, real men don't eat vegetables to be stronger do they.. :)
Pastaparty has become the pastaweek now before the Norseman Xtreme Ironman Triathlon :)
I think most of my equipment is starting to get ready, and my body is starting to pump some extra. The bike is prepared. My Lightweight-wheels is pumped up and checked. They seems even lighter and stiffer this year, and i know they will be my best friend for the bikecourse. You don't find better wheels anywere, and thats good to have in mind.. My boxes with the swimming-gear, cycling-gear and running-gear are packed and ready, along with the box with all my energy-gear. What's left now is only to fill the bottles with the energydrink and i'm ready to go..

When it comes to my energybox this year it will contain some new things this year. I have been testing some meal-replacer called Fresubin, and i will for sureuse some of this. Thanks to Tom Remman i found this :) Additionally i will use some Maxim energy bars, and gels from Squeezy, Enervit and Maxim. I use 3 different gels just to change what type of gel iuse, and don't get stuck to one flavour. I especially look forward to the cokegel from Enervit. Thats a really nice one, tasting really good also. I also pack some more "regular" food, as sandwiches with jam, and off course a lot off water, Coke and Red Bull. And last, but not least i will off course bring my little friend against cramps - Crampfix..

This year i will compete in a triathlonsuit from Trimtex. This means a fullsuit you can swim, bike and run with. I have not testeted this on the previous 3 attempts on Norseman, but rather changed for each leg. I use this to cut down "dead-time" as good as possible. Last year i used about 8 minutes in the transitionarea, were the best athletes use only around 2 minutes. To conclude this means i loose almost 6 minutes only in the transitions, and i would like to not do so this year. Not that i think that 6 minutes is so much in the whole race, but i want to be stornger in the psycological game, and think that this would help me a little:)

The suit is off course in my own design, witch means i have choosen the colours, and that my partners have their logo printed on it - very nice. So watch out for this suit flying over Hardangervidda on saturday :)

I have also decided to use my time trial bike this year as well. I do this because i feel it's the best for my power compared to a regular road race bike with attached bars. I guess this choice means my back legs and ass muscles will be more tired, but i have calculated this is the best for the overall result..

This time i also add a video that was made for Norseman Xtreme Triathlon last year. Without a doubt the best triathlonvideo i know about. So if you want a greater view of what Norseman is all about i really recomend you to use 8 minutes on this video.


In the end i also want to add an amazing story from "the other side". Very often the altjhletes describes their journey after the competition. How it was to do it, and what challenges that they had to fight against on their journey. But this story is from a memeber of my friend's supportcrew at Norseman 2009. I really love how he gets the smaller points out. Kim, we still really love you for all you have :) Unfortunately this is only in norwegain text, but please use google translate if you want to.. :)

"SUPPORTTEAMET FRA HÆLVETE...."

lørdag 23. juli 2011

På jobb i Sverige

Torsdag morgen satte vi kursen mot Mohed og Oringen 2011. Og Trimtex er selvfølgelig på plass i salgsteltet til Team Sportia. Vi brukte torsdagen og fredag formiddag på å få våre ting opp å gå, så brukte vi resten av fredagen i butikken.

Dagen i dag har også vært brukt i teltet. Fra kl 8 på morgenen til kl 21 på kvelden.. Det tar på og er ikke noen optimal oppladning før Norseman om nøyaktig 2 uker, men i morgen så er jeg ferdig her og setter meg på flyet hjem til Kristainsand igjen. Bra..

Å være på jobb er morro det, og spesielt det å være med på Oringen er kult. Mye kjentfolk, og o-miljøet er jo mitt miljø så.. Men som sagt så skal det bli bra for formen min, og ikke minst for treningens skyld. Klarte å lure meg til en 45 minutter løpetur i dag, men foruten den er det noen dager siden sist. Ikke bra..

Vi har også fått med oss alt som skjer hjemme i Oslo og på Utøya, og det er virkelig trist. Hvordan noen kan få seg til å gjøre noe slikt er helt uvirkelig, og fullstendig meningsløst. Våre tanker går selvfølgelig til alle som var involvert og til de som nå har mistet noen nære. Ikke bra..

I dag er det nøyaktig 2 uker til Norseman, og man begynner å få sommerfugler i magen. Det tar jeg som ett godt tegn. Bra..


Norseman 2010 - Det nærmer seg årets utgave..

tirsdag 19. juli 2011

Musikk som fremmer motivasjonen

På nedsyklinga etter gårsdagens tempoøkt på sykkelen i striregnet her i Kristiansand ble jeg sittende og rocke litt med hodet til noe av musikken Iphonen min spilte. I det siste har jeg vært veldig fornøyd med den musikken som jeg har klart å legge i spillelista nemlig.

Jeg føler jeg er altetende når det gjelder musikksjangere. Ihvertfall kan jeg høre på det meste innen pop/rock/hip-hop osv som man får med seg på de mest normale radiokanalene i Norge. Til hverdag hører jeg mye på radio i bilen til og fra jobb for eksempel. Da er det NRJ og Radio Norge som pleier å stå på. Hører veldig sjelden på CD i bilen, og etter all nymotens musikkopplegg på data/nett så er det like greit tror jeg..

Den siste spillelista mi består av 3-5 sanger fra noen få forskjellige band. Lista varer i ca 2 timer, og den har jeg faktisk ingen problem med å sette på en gang til om jeg skulle være så heldig å bli ferdig med spillelista midt under treningsturen. Har gjort ett forsøk på å lage en slags oppsummering som følger under:

White Lies - Unfinished Buisness:
Er uten tvil det bandet jeg har hørt mest på de siste 2 årene. Er bare helt forelsket i å trene til musikken deres, og kan veldig gjerne konkurerre med dette på øret også. Det er noe spesielt med White Lies og Unfinished Buisness er bare 1 av 5 forskjellige White Lies-sanger i min liste. Her finner du også Farewell To The Fairground, EST, Death og The Price of Love. Er det en ny plate du skal gå til inkjøp av så vil jeg anbefalle dette uten tvil. Ingen over, ingen ved siden av.. Før 10mila i år så varmet jeg opp med White Lies og det skulle jeg gjort før Jukola også. Lett å være etterpåklok :)



Johnossi - Dead End:
Jostein Andersen i KOK introduserte meg for ett par år siden for dette bandet fra Sverige. Samme type sjanger og musikk som White Lies, og de leverer kruttsterk musikk som får meg til å føle at jeg bare må løpe/sykle fortere og fortere og fortere og fortere.. I tillegg til Dead End har jeg med Roscoe og Mavericks på spillelista. Anbefalles også på det sterkeste!


Cee Lo Green - Bright Lights Bigger City:
Dette er den ferskeste sangen inn i spillelista og den gjør meg faktisk helt lyrisk når jeg er på løpetur. Mer enn en gang har jeg måtte kikke meg rundt underveis på løpetur for å se om noen har hørt eller sett noe rart fra han som løper der borte.. :)


Skambankt - O'Desverre:
Bandet jeg har vært på flest konserter med. Stavanger basert rockegruppe som spiller ganske hardt, men med utrolig fengende musikk og tekst. Så disse live for første gang på Quartfestivalen sommeren 2009, og så de på nytt på ett utested i Kristaiansand høsten 2010. Har vært like bra hver gang. Føler musikken deres også gjør at man bare vil øke intensiteten i treningen 3 hakk.. Ikke alltid lurt om man skal trene rolig, men det tror jeg er styrbart :) Fra Skambankt har jeg også med noen andre sanger som den selvtitulerte låta Skambankt, Dynasti, Me Sa Nei og Slukk Meg..


Honningbarna - Våkn Opp:
Ennå ett norskt band som jeg har begynt å digge. Hørte de første gang som oppvarming til Skambanktkonserten i Kristiansand høsten 2010 og digget det skikkelig. Skikkelig norsk punkrockgruppe fra Kristiansand. De vant jo også Urørt senere den høsten og er vel egentlig fremdeles ganske ukjente, men om de kommer med flere hits så blir de helt sikkert å regne med i årene som kommer. Fra Honningbarna har jeg også med Noen Å Hate og Brorskapets Utakknemelige Sønner.

mandag 20. juni 2011

Jukola - Få ut fingern

Ja da var årets andre store store stafett over. Nok ett år med Kalevan Rasti og Halden dominans, uten at vi er med å utfordre. Det er selvsagt skuffende, for vi har selvsagt ambisjoner om å være med litt høyere enn de to 7.plassene vi har klart på 10mila og Jukola.

Som på 10mila fikk jeg sjansen til å løpe 1.etappe for førstelaget vårt. Og med det ansvaret følger det også masse press. Press som man prøver å skyve lengst mulig unna.

Følte i dagene som var før årets Jukola at jeg klarte å fokusere og gjøre det jeg skulle. Merket allikevel ett lite nervøst lag med sommerfugler som kom i dagene før. Har ikke vært helt superhappy med formen de siste 2 ukene, så var veldig spent på hvordan dette skulle funke. Følte dog jeg klarte å konse nok på oppgaven.

Ut fra start gikk det veldig fort og jeg gjorde mitt veivalg ganske kjapt. Tok posten bra, men ser at det er flere lag foran. Stresser litt ut av posten og gjør dermed en minuttsbom og vet jeg havner litt bakpå - desverre! Stresser etter køen, og avanserer plasser hele veien til 3, 4 og 5 post. Gjør nye 30 sek bom på 6 post, men får ett innfall av at ting går bra. Ligger nå med løpere som jeg kjenner og føler meg "trygg" med.

På 8.post er det TV og jeg skjønner at jeg er litt bak når jeg ser køen med lys foran. Går på en ny 45 sek bom da jeg sløvt blir med på feil gafling på neste post. Og taper ytterligere 1,5 min på neste post som jeg rett og slett løper forbi. Skjønner ikke noe før jeg står på væskeposten og må snu - nei og nei.. Tunge tanker farer nå igjennom hodet.

11, 12, 13 og 14 post går så bra igjen. Ligger ved dette tidspunktet 4 min bak teten, og vet at jeg ikke har løpt bra. Nå gjelder det bare å begrense tapet.

Det holder i 100 meter før jeg på ny blir med i feil gafling. Nye 45 sekunder tapes, og jeg blir ennå mer stressa. Nå begynner jeg også å bli for sliten til å orke å løpe utennom køen. Tar meg derfor litt bedre tid til å lese kartet og unngår bommer derfra og hjem. Løper opp masse plasser og holder avstanden jeg var bak på 14.posten.

Er allikevel ca nr 60 ved veksling, over 4 min bak Vegard Brun Saga/Gøteborg Majorna som leder etter etappen. Det er definitivt ikke godt nok og jeg er ganske skuffet etter løpet. Om jeg får en ny sjanse må jeg skjerpe meg og levere bedre..

GPS-tracking av min etappe

Utover stafetten går det ikke så veldig mye bedre og vi taper jevnt litt for mye. På slutten løper Baptiste en strålende nest siste etappe så vi havner på 7.plass til slutt. Akkurat samme plasseringen som på 10mila. Men la det være sagt - vi har IKKE lagt beslag på den etappen for godt. Nå får vi bare brette opp armene og trene hardere, og det gjelder ihvertfall for meg!

Resultater
Kristiansand OK

torsdag 16. juni 2011

På plass i Finland - Jukola coming up

Juni er en hektisk måned for MulitBøen. Dvs, jeg synes det har vært ganske hektisk siden starten av april nå, men i juni er nok programmet ennå hakket mer pakka. Nå er jeg nemlig på plass i Ravijoki helt sør i Finland. Det er ett veldig lite sted ca 15 km fra russergrensa, og her skal jeg være med på Jukolan Viesti i helgen.

Etter helgens pinseløp på Hamar rakk jeg såvidt hjemom og på jobb på mandag (selv om det var helligdag ja). Deretter var det bare å pakke baggen for en liten uke i "de-tusen-sjøers-land"! Sammen med Mats er jeg på jobb her borte, da Trimtex skal ha utsalg på Jukola, så nå er det oppbygging av butikken mm som må gjøres. Kom innom Suunistajan Kauppa du som kommer på Jukola så tar vi en prat :)

Uansett, til helga kommer det store høydepunktet for oss/meg. Hele 1500 lag er påmeldt til stafetten som KOK vant senest i 2009. 7 mann på hvert lag skal ta seg gjennom løypene som dekker ca 80 km totalt. Min etappe er "som vanlig" 1 etappen. Den er 11 km, så jeg skal gjøre unna min del av løypa. I år har jeg bevist såpass god form at jeg er funnet verdig en plass på 1.laget. Det var nok ingen lett jobb for UK å ta ut laget til denne stafetten heller, og skal jeg være helt ærlig så var jeg veldig sikker på at jeg IKKE kom til å få sjansen på 1.laget etter helgens granskingsløp, men jeg må bare se til å gjøre det samme som jeg har gjort på 10mila(nr 18 - 20 sek bak) og Jukola(nr 15 - 3,5 min bak) i fjor, samt 10mila(nr 7 - 15 sek bak) tidligere i år.

Etter meg løper Mats Dahlen, Isak Bergman, Jostein Andersen, Martin Hubmann, Baptiste Rollier og Daniel Hubmann. Morro å se at det er 3 Trimtex-ansatte som utgjør laget + 2 eks Trimtex-ansatte.. :)

KOK-stallen 2011 (Foto: Ivar H)
Fjorårets løp husker jeg fortsatt veldig veldig godt. Da løp jeg for KOK's 3 lag, og hadde startnummer 1534. Dvs det var en del folk jeg måtte passere om jeg skulle være med helt der fremme. Det gikk ihvertfall skikkelig bra, og foruten en 2,5 min bom ca 2 km før mål, så løp jeg veldig veldig bra. Terrenget i fjor var skitvanskelig, så det var mange lag som gikk på flere minutters bommer enn meg. I mål var jeg rundt 15 plass, og foran både 1 og 2 laget. Det var stor stas, og 3 laget endte tilslutt opp rundt 80 plass. Det var skikkelig bra!

Godt fornøyd etter 1 etappen i fjor (Foto: Silje)
Terrenget her hvor vi er nå er ganske typisk finsk (etter hva jeg har fått med meg). Ganske lettløpt, med lite undervegetasjon, og en del myrområder. Terrenget ser ut som det er delt opp en del av jorder og veier/store stier så det skal være mulig å kunne gjøre ett godt løp selv med min teknikk.. Når det gjelder taktikk så handler det mest om å unngå de store tabbene og å gjennomføre så langt det lar seg gjøre uten tekniske feil. Å ligge med i rett gaffling/gruppe, samt å være offensiv, men ikke for aggresiv. Har klart det før, så dette passer meg bra!

Kommer tilbake med linker til live-oppdateringer osv, når disse er klare. For det er selvfølgelig mulig å følge hele stafetten live. Enten med online-passeringspunkter, eller ved live tv-stream. Startskuddet går kl 22.45 finsk tid, dvs 21.45 norsk tid. Keep you updated :)

onsdag 8. juni 2011

KSO Champion

Endelig var det på tide å dytte de rutinerte ringrevene ned fra tronen her i sør. Endelig var det på tide å vise at man også kan levere ett skikkelig løp under press. Endelig var det en løype som passet meg bra. I like :)

KSO ble avsluttet med finalen i går kveld. Vesterhus i Høvåg var arena, noe som i motsettning til alle de innledende løpene betydde skikkelig skogssprint. Jeg trives godt på en ren bysprint, men har også gjort det ganske ok tidligere på skogssprinter, og jeg tror nesten av NM-bronsen jeg tok i sprint (i 2005) var tilnærmet en skogssprint.

Starten på gårsdagens jaktstart (bilde lånt av KSO's nettsider)
Finalen skulle være en skikkelig rysare, med 4 mann i løpet av 22 sekunder. Les hele forhåndsomtalen på kok.no. Dessverre måtte Bjerkis på jobb i Lofoten, så det ble meg som måtte starte først - 13 og 18 sek før "ulvene" bestående av Mats Dahlen og Eirik Svensen.

Jeg klarte å unngå bommer på de 12 første postene (av 21), så jeg så aldri de som jaget bak meg. Rakk såvidt å se Eirik bak ut av 13 post etter å ha lagt igjen 15 sek på den. Heldigvis for meg bommet Eirik neste post, noe som gjorde at jeg kunne tillate meg å bomme nye 15 sekunder på 3 siste post. Dermed var det bare å cruise inn til seier, istede for å måtte spurte alt man kunne - DIGG:)
Innspurten (foto: Arne Bujordet)
Nå venter Pinseløpene på Hamar til helga med innlagt CraftCup og Jukolatestløp for KOK. Så er det Finland hele uka etter. Først med jobben, så som Jukola-deltager. Uka etter der er det O-Festivalen i Oslo som gjelder. Tett program fremover, men sommeren og en uke treningsfri på Spahotell i Spania er like rundt hjørnet, noe jeg gleder meg veldig til..:)

KSOs nettsider
Bilder fra gårsdagens finale
Strekktider
KOK.no - Christian & Benedicte best i byen