New York maraton 2011

Jupp, forrige helg satte vi kursen mot den andre siden av kloden. Byen over alle byer. Byen jeg har hatt lyst til å besøke kjempelenge. Og ikke minst, pappas store drøm.. New York, med dens tilhørende maraton var høstsesongens siste mål, og avslutningen på en laaaaang sesong..

Brukte Oslo maraton i fjor til å kvalifisere meg inn på tid. Man kan nemlig få seg ett startnummer på 4 forskjellige måter til NYCM. Løpe fort, og kvalifisere seg på tid. Kjøpe bilett via reisebyrå (svindyrt). Være heldig å få en veldedighets/sponsorbilett. Eller man må trekke lodd i loddtrekningen. Ca 150 000 pers melder seg på, og snaut 1/3 del får være med.

Vi var 5 Slevik-gutter som hadde kvalifisert oss inn på tid, så sammen med supporterne dro vi over sjøen forrige fredag morgen. Jeg måtte klare meg selv denne gangen da Silje måtte være hjemme på skolen, men det var heldigvis ikke bare meg som reiste "alene"..:)

Etter å ha sjekket inn i flotte leiligheter i skyskraper på New Jersey-siden og hentet startnummer med alt som følger på fredag/lørdag, avsluttet vi oppladningen til søndagens maraton med å reise på ishockeykamp. NY Rangers mot Montreal hjemme på Madison Square Garden, var skikkelig kult. Kjipt å si men Sør Arena blir lissom ikke det samme..:)

Erik, Jostein og Anders er klare for sine 42 km

Søndag morgen var det så klart for det store eventyret. Vi stod opp før fugla for å komme oss til den offisielle transporten til start. Sammen med 45 000 andre spente løpere ble det en enorm opplevelse bare å oppleve startområdet og slusene inn til startstreken. Ca 1 time før start ble slusene åpnet og rundt 45 min før start stod vi på startstreken som sild i tønne. Ikke lett å få varmet opp her nei.. :)

Jeg var heldig og kom meg langt frem (ca 5 rad), og hadde Sub-elite løperne med Andy i spissen bare ca 10 meter foran. Når starten gikk og vi satt igang, så gikk det så lett som bare det. Løp bare på adrenalinrus og kick over den første broen - Verrazzano Narrows Bridge.

Andy så jeg ikke noe mer der han la ut i tempo som tilsvarer målgang på 2.20 t. Jostein og Erik tok meg igjen etter ca 1,5 km(de hadde en annen start enn meg og hadde da løpt ca 300 m lenger). Anders så jeg rett foran meg da løypene ble slått sammen etter ca 6 km. Etter det så så jeg dessverre ikke noen av gjengen resten av løpet. Til det var formen min rett og slett ikke god nok!

Gjennom Brooklyn i starten var det bare morro å løpe. Live musikk for hver 500 meter, bein som er fine, veldig bra vær og ganske mye tilskuere sørget for at farta mi var ganske bra. Gjennom de italienske områdene og jødeområdet var skikkelig kult. Rart hvordan byen ble forandret bare på ett par "blocks"!

Når jeg nærmet meg halvmaraton merket jeg at jeg hadde åpnet for hardt, samtidig som leggene ble stivere og stivere. Ville allikevel prøve å holde tempoet så lenge som mulig, så jeg skrudde ikke spesielt ned på tempoet - ennå..

Passerte 21 km på ca 1.21 t, noe som tilsvarer en maratonfart på ca 2.45 t. Det ville vært ny pers(noe jeg seff hadde håpet på). Etterhvert som km fløyt på og vi kom oss nærmere og nærmere Manhattan ble det også flere og flere tilskuere. Det var som sagt ganske mye tilskue i starten, men nå begynte folk å stå flere i bredden. Det var rått..

Løp med singlet med navn på brystet, så fikk masse heiarop, noe som motiverte masse for en sliten kropp:)

Nice view.. :)

Rett før vi løper inn på Manhattan må vi over Queensboro Bridge. Den er sikkert ett par km lang, og går mye opp første halvdel. Sånn sett i ettertid så var det nok her jeg løp for hardt, og fikk smake seinere.. Inn på Manhattan var det bare ett eneste stort folkebrøl. Kan tippe at det var omtrent som for Northug og kompani under VM i Holmenkollen i vinter.. Syyykt mye folk rett og slett. Gåsehud..:)

Langs 1th avenue løper vi rett frem i gode 6 km, og det virka veldig langt for meg. Holdt dog fortsatt godt følge i den gruppen jeg lå i.

På brua inn i Bronx merka jeg at "nå holder det ikke lenge", så måtte nesten umiddelbart ned til krypetempo. Ut igjen av Bronx, og inn i Harlem. Prøvde lure hodet til at det ikke var så langt igjen. Klarte å holde igang beina så jeg ikke gikk, men vet ikke om det kan karakteriseres som løping heller..:-p

Selv om det gjorde vondt i beina når vi løp langs Central Park, så prøvde jeg å nyte hver eneste meter.. Så mye folk, og alle skreik og ropte.. Inne i Central Park stod også heiagjengen, noe som var veldig gøy å se..

De siste hundre meterne inn til mål kjente jeg igjen fra TV, så det var kult å løpe inn oppløpet og strekke henda i været i det man løp over målstreken..

Klarte å presse frem ett smil etter målgang.. :)

Morsomt også å bli losa innover i korridoren, hvor vi fikk recovery bag, medalje, vann, finisherbilde og ikke minst så står alle vaktene og sier "gratulerer" og "du klarte det" til oss..hehe.. Etter en lang transport ut av målområdet fikk vi baggene våre med tøy fra start. Akkurat da var det godt å bare kle på seg noen varme klær igjen.

Rooftop bankett midt på Manhattan med Slevikgjengen!

De andre gutta i Slevik-gjengen imponerte stort på løpet. Andreas H var best med 2.30 t, rett foran Erik Ø på 2.31 t. Anders T løp sin første mara på 2.42 t og Jostein A cruisa inn til flotte 2.49 t. Jeg var med andre ord klart dårligst i gjengen, men noen må jo være det også..hehe..
På kvelden arrangerte vi vår egen bankett med en annen stor gruppe nordmenn som vi kjente. Var vel tilsammen nærmere 30 stk på skikkelig fet uterestaurant på toppen av en av skyskraperne på Manhatten :)

New York Maratons offisielle sider

Holmenkollstafetten 2011

Vårens vakreste eventyr. I går var jeg en kjapp tur i Oslo for å løpe Holmenkollstafetten. Det er visstnok verdens største løpestafett, og samlet i år 34 000 løpere. Holmenkollstafetten består av 15 løpere pr lag, og man løper forskjellig løpslengde, og man er inndelt i forskjellige klasser.

Slevik IL vant 1 divisjonsklassen i fjor, så vi hadde rykket opp til eliteklassen i år. Det betydde hardere konkurranse og vanskligere å løpe bra. Vi hadde ett veldig godt lag på papiret, med stort sett bare o-løpere i gjengen. Gamle kjente stort sett alle mann, og da er det veldig gøy å gjøre slike ting sammen.

Forhåndssatt målsettning ble satt til topp 10. Det vil si litt foran midten da det er 21 lag som får løpe i eliteklassen.

Jeg løp etappen gjennom Vigelandsparken for oss. Fikk stafettpinnen av Andy som løp den lange ned fra Aspedammen. Starten av min etappe går opp en liten bakke, før det var nedover gjennom parken på fin fin grusvei. Ut av parken etter ca 850 meter og over på asfalten. Gikk littegrann nedover før det flater ut. Ett par 90 grader svinger før jeg ser vekslinga på en liten bakketopp. Glad jeg hadde varmet opp igjennom løypa først og viste om denne, for her var det bare å gire om og bruke de siste kreftene..

Gjorde en god veksling med Christoffer som tok pinnen videre for oss. Jeg fikk pinnen som nr 9, og ga den videre som nr 9, så tapte ingen plasser. Løp også min etappe på 5 beste etappetid på 4 min og 25 sek. Det var 11 sekunder bak IL Gular's Windheim som hadde beste etp tid. For kuriositetens skyld var jeg også 34 sekunder foran han som løp saktest på min etappe.. Godt det ikke er meg:-p

Konkluderer med at formen fortsatt er bra, siden jeg klarer meg fint også på sånn kjapp løping. Med en løper i nærheten å konkurrere mot så skal det fint gå ann å skrape bort 3-4 sekunder til. Det får jeg gjøre neste år istede:)

Kullis tok oss imål til en veldig bra 9 plass. Dermed har vi oppnådd målsetningen også i år.. Viktig var det også at vi slo KIF (Kristiansand IF) ettersom de hadde flere KOK'ere og treningskompiser/kjentfolk på laget:) Bra jobba gutta:)

Resultater M Elite
Les mer om oss i Fredrikstad Blad

Fly on the wings of ...

Denne uken fikk jeg en gledelig overraskelse i posten. Som vanlig når det kommer hentelapp så er man ganske kjapp på postkontoret for å hente forundringspakken.. Denne gangen var jeg dog litt klar over hva som ventet, men allikevel. Tipper de fleste vet hvordan den følelsen er..

Opp gjennom min tid som idrettsmann har jeg vært borti mange forskjellige sko, og mange forskjellige merker. At jeg er en storkjenner av løpesko vil jeg allikevel ikke påta meg. Jeg har nok bein som passer til ganske mange forskjellige sko, men allikevel så har jeg mine favoritter, og som jeg gjerne deler med dere.

Foruten de 3 sesongene med fullt fokus på jernhesten, så har det gått med noen par løpesko hvert år. Både løpesko til hverdag, mengdetreningssko og intervall/konkurransesko.

De 4-5 siste årene har jeg stort sett holdt meg til ett merke med alle disse skoene. Ihvertfall når det gjelder til trening. Jeg føler jeg har funnet min fot's beste venn. Har du gjort det, eller betyr ikke skoene noe for deg?

Saucony Grid Type A4

Å ha rett sko er veldig viktig for beina. Det er skrevet mangt og mye om akkurat dette, så jeg kan linke videre til denne siden som du kan lese mer på om hvorfor det er viktig.

Som sagt, denne uken fikk jeg altså mine 2 par med konkurransesko for triathlon-delen av sesongen min. Fra juni og utover sommeren/høsten.. :) Som o-løper er det egne sko som gjelder, mens de skoene jeg tar opp her er til asfalt/grusvei, og vil bli perfekte både til Norseman, Barcelona OG New York.

Hos meg så er det altså Saucony sine sko det går i. De er komfortable og passer min fot veldig godt. Samtidig så er de lette modellene gode og luftige, så man ikke føler at føttene brenner opp på varme dager.. Mengdetreningsmodellene som jeg har prøvd er også veldig solide, samtidig som de støtter foten. Jeg brukte blant annet Saucony sin litt tyngre mengdetreningssko Ride 2 når jeg løp Oslo Marathon i høst. Det var fordi jeg ikke hadde løpt noen økter på asfalt i oppkjøringa, og mente at denne modellen ville hjelpe meg litt lenger før beina "døde". De gjorde jobben de for å si det sånn..:)

Grid Type A4 er min nye topp topp konkurransesko. Jeg er ikke helt sikker på om jeg kommer til å bruke den på marathon eller distanser opp mot marathon da disse er på grensen til å være for lette. 182 gram - det merkes ikke for å si det sånn. Når man løper litt lengre distanser så kan man også ha behov for litt demping og da kan det bli litt farlig å gå for denne modellen. Men på alle småløp innimellom, og diverse konkurranser opp til 15 km vil disse uten tvil bli vinneren:)

ProGrid Mirage derimot er nok de skoene jeg kommer til å bruke på de lengre konkurransene. Disse er nye for meg, så jeg er veldig spent på hvordan de er. Førsteinntrykket er at den sitter veldig fint på foten og kjennes behagelig ut. Så får bare hive de på seg så kjapt det går for å få testa de ut. Med sine 250 gram er de absolutt ikke tunge, men det er nok først etter 15 km man merker behovet for denne typen sko kontra f.eks Type A4.

Saucony ProGrid Mirage

Saucony sine sko kan kjøpes på følgende spesialister:
Løplabbet - www.loplabbet.no
Oslo Sportslager - www.oslosportslager.no
Samt i mange andre butikker rundt om i landet..

Les også mer om Saucony her

Hvilke sko bruker du, og hvorfor trives du så med disse?

Ups and downs

Føler jeg har hatt god flyt det siste halvåret (ihvertfall på treningsfronten), men de siste ukene har jeg så smått merka at jeg har måttet skru ned intensiteten noen knepp på de rolig øktene. Veldig uvant ettersom jeg føler hele høsten bare har gått bedre og bedre. Har gjort en veldig god treningsjobb så langt i treningsåret (fra 1 nov) og har liggi jevnt på mellom 50 og 60 timer trening (mest løping, nesten ikke no sykling). Så i og med at jeg skal på samling på Hovden i helga, så må jeg prioritere litt mindre og roligere trening frem til da. Det viktigste jeg gjør i treningen, og som jeg føler jeg har fått godt tak på er nettopp det å lytte til kroppens signaler (begynner å få litt erfaring også da - jeg er jo ikke lenger Unge Bøen..hehe).

Har derfor bare vært trener i dag. Tirsdag er nemlig klubbtrening i KOK, og jeg måtte steppe inn som vikar på styrketreninga. Nesten 30 pers som var med på sirkeltreninga, og det er kult..:) Ikke det at de blir så vannvittig mye sterkere av en trening, men det er gunstig å putte inn trening med fokus på bruk av egen kroppsvekt.

Unge og ivrige KOK'ere på styrketrening

Tungt å heise seg opp og ned bommen i 40 sek

Denne uka har jeg også meldt meg på til New York City Marathon. Det løpet går i begynnelsen av november så det er leeenge til selve konkurransen, men det er utrolig gøy å ha det som en karamell på slutten av sesongen. Har ikke de største ambisjonene til selve løpstiden, men vil være med for å ta og føle på opplevelsen av verden største marathonarrangement. Reiser bortover sammen med kompiser i Slevik IL for å nyte en uke med MYE morro:)

Starten på New York Marathon - over 35 000 andre startende også:)

Har også fått to forespørsler fra danske multisportlag om å være med dem på konkurranser. Det ene var en 3-dagers kvalifiseringskonkurranse til VM i multisport, og skulle foregå i Ecuador i begynnelsen av mars. 3 dager med tøffe konkurranser i 2800 moh hadde vært en seriøs utfordring, og laget var veldig sterkt. Det andre var Highland Moutain Marathon i Scotland midt i april. Dessverre har jeg måttet takke nei til begge deler da det rett og slett ikke passer inn i oppladningen til årets orienteringssesong. Hadde det vært etter Jukola, så hadde jeg vært med på flekken, men i år skal jeg bare kvalifisere meg til 10mila-laget til KOK. Men uten tvil - utrolig morsomt å bli spurt, og jeg kommer sterkere tilbake seinere. og vil uten tvil kjøre flere multisportkonkurranser i årene som kommer.

Også har jeg bestilt billett til det siste showet til Raske Menn, som kommer hit til Kristiansand i februar. Det bli gøy:)