Stordløpet 2011

Helgas vestlandstur med hovedsaklig 90 årsfeiring og kakespising, ble i dag toppet med å delta i det 12 km lange terrengløpet Stordløpet. Terrengløp i den forstand at vi ikke løp på asfalt, men med ett 2 km langt innslag av dyvåt sti.. Løypa i Landåsskogen hadde i tillegg tidvis tøff kupering som gjorde tidene tregere.. Uansett tar jeg det som en knallbra gjennomkjøring før de neste helgenes "viktigere" konkurranser.

Lang kjøretur til de vestligere deler av landet, og hadde en strålende dag i Siljes mormors 90 års dag. Ble som vanlig mye god mat og ett lass med energigivende kaker:-)

Så i dag måtte vi trimme bort alle kakene og både Silje og jeg meldt oss altså på Stordløpet. En på 6 km og en på 12 km. Og all moroa for 150 kr. Totalt for begge to.. Det er andre boller enn å løpe Imaramila i Kristiansand for 400 kr pr pers - SYYYKE PRISER!!

Løypa starta inne på Stord stadion hvor vi først løp eb hel runde. Deretter bar det ut i Landås. Flott lysløype med middels kuppering de første 3 km. Der begynte de verste stigningene, og arbeidsinnsatsen. Hadde fått 20-25 sek luke til de nærmest jagende på dette tidspunktet så roet intensiteten i bakkene. Ingen grunn til å grave i kjelleren hver gang.

Løypa snirkla seg flott gjennom terrenget, og etter 7 km kom vi til stipartiet som var annonsert. Det var skikkelig vått, og jeg trøbla litt pga skovalget her. Løp med vanlige asfaltracere, og da er det ikke mye grep på gjørma. Ett par km senere var vi dog ute på grusen igjen, og jeg hadde ikke sett noen andre på en god stund(ja, bortsett fra han som serverte drikke på drikkestasjonen)..

Premien var en Craft t-shirt. Det blir nok ikke godt tatt imot på jobben :-)

De siste kilometerne kom vi inn i lysløypa igjen og jeg fikk litt motivasjon av å se litt folk igjen. Opp på stadion og ruslet over målstreken litt over 3 minutter før nestemann.. God gjennomkjøring selv om løypa skulle vært litt bedre merka..

Silje så ikke de blå pilene som var spraya i grusen og ble derfor lurt ut på 12 km også.. Sprekt:)

Men, en morsom opplevelse, og gøy å løpe løp på bortebane også! Nå får vi skjerpe sansene før orienterings NM på fredag, lørdag og søndag, før vi reiser til Lillehammer for å løpe Birkenløpet helga etter. Det skal bli gøy å se åssen formen er der :-)

Fly on the wings of ...

Denne uken fikk jeg en gledelig overraskelse i posten. Som vanlig når det kommer hentelapp så er man ganske kjapp på postkontoret for å hente forundringspakken.. Denne gangen var jeg dog litt klar over hva som ventet, men allikevel. Tipper de fleste vet hvordan den følelsen er..

Opp gjennom min tid som idrettsmann har jeg vært borti mange forskjellige sko, og mange forskjellige merker. At jeg er en storkjenner av løpesko vil jeg allikevel ikke påta meg. Jeg har nok bein som passer til ganske mange forskjellige sko, men allikevel så har jeg mine favoritter, og som jeg gjerne deler med dere.

Foruten de 3 sesongene med fullt fokus på jernhesten, så har det gått med noen par løpesko hvert år. Både løpesko til hverdag, mengdetreningssko og intervall/konkurransesko.

De 4-5 siste årene har jeg stort sett holdt meg til ett merke med alle disse skoene. Ihvertfall når det gjelder til trening. Jeg føler jeg har funnet min fot's beste venn. Har du gjort det, eller betyr ikke skoene noe for deg?

Saucony Grid Type A4

Å ha rett sko er veldig viktig for beina. Det er skrevet mangt og mye om akkurat dette, så jeg kan linke videre til denne siden som du kan lese mer på om hvorfor det er viktig.

Som sagt, denne uken fikk jeg altså mine 2 par med konkurransesko for triathlon-delen av sesongen min. Fra juni og utover sommeren/høsten.. :) Som o-løper er det egne sko som gjelder, mens de skoene jeg tar opp her er til asfalt/grusvei, og vil bli perfekte både til Norseman, Barcelona OG New York.

Hos meg så er det altså Saucony sine sko det går i. De er komfortable og passer min fot veldig godt. Samtidig så er de lette modellene gode og luftige, så man ikke føler at føttene brenner opp på varme dager.. Mengdetreningsmodellene som jeg har prøvd er også veldig solide, samtidig som de støtter foten. Jeg brukte blant annet Saucony sin litt tyngre mengdetreningssko Ride 2 når jeg løp Oslo Marathon i høst. Det var fordi jeg ikke hadde løpt noen økter på asfalt i oppkjøringa, og mente at denne modellen ville hjelpe meg litt lenger før beina "døde". De gjorde jobben de for å si det sånn..:)

Grid Type A4 er min nye topp topp konkurransesko. Jeg er ikke helt sikker på om jeg kommer til å bruke den på marathon eller distanser opp mot marathon da disse er på grensen til å være for lette. 182 gram - det merkes ikke for å si det sånn. Når man løper litt lengre distanser så kan man også ha behov for litt demping og da kan det bli litt farlig å gå for denne modellen. Men på alle småløp innimellom, og diverse konkurranser opp til 15 km vil disse uten tvil bli vinneren:)

ProGrid Mirage derimot er nok de skoene jeg kommer til å bruke på de lengre konkurransene. Disse er nye for meg, så jeg er veldig spent på hvordan de er. Førsteinntrykket er at den sitter veldig fint på foten og kjennes behagelig ut. Så får bare hive de på seg så kjapt det går for å få testa de ut. Med sine 250 gram er de absolutt ikke tunge, men det er nok først etter 15 km man merker behovet for denne typen sko kontra f.eks Type A4.

Saucony ProGrid Mirage

Saucony sine sko kan kjøpes på følgende spesialister:
Løplabbet - www.loplabbet.no
Oslo Sportslager - www.oslosportslager.no
Samt i mange andre butikker rundt om i landet..

Les også mer om Saucony her

Hvilke sko bruker du, og hvorfor trives du så med disse?