onsdag 16. november 2011

New York maraton 2011

Jupp, forrige helg satte vi kursen mot den andre siden av kloden. Byen over alle byer. Byen jeg har hatt lyst til å besøke kjempelenge. Og ikke minst, pappas store drøm.. New York, med dens tilhørende maraton var høstsesongens siste mål, og avslutningen på en laaaaang sesong..

Brukte Oslo maraton i fjor til å kvalifisere meg inn på tid. Man kan nemlig få seg ett startnummer på 4 forskjellige måter til NYCM. Løpe fort, og kvalifisere seg på tid. Kjøpe bilett via reisebyrå (svindyrt). Være heldig å få en veldedighets/sponsorbilett. Eller man må trekke lodd i loddtrekningen. Ca 150 000 pers melder seg på, og snaut 1/3 del får være med.

Vi var 5 Slevik-gutter som hadde kvalifisert oss inn på tid, så sammen med supporterne dro vi over sjøen forrige fredag morgen. Jeg måtte klare meg selv denne gangen da Silje måtte være hjemme på skolen, men det var heldigvis ikke bare meg som reiste "alene"..:)

Etter å ha sjekket inn i flotte leiligheter i skyskraper på New Jersey-siden og hentet startnummer med alt som følger på fredag/lørdag, avsluttet vi oppladningen til søndagens maraton med å reise på ishockeykamp. NY Rangers mot Montreal hjemme på Madison Square Garden, var skikkelig kult. Kjipt å si men Sør Arena blir lissom ikke det samme..:)
Erik, Jostein og Anders er klare for sine 42 km

Søndag morgen var det så klart for det store eventyret. Vi stod opp før fugla for å komme oss til den offisielle transporten til start. Sammen med 45 000 andre spente løpere ble det en enorm opplevelse bare å oppleve startområdet og slusene inn til startstreken. Ca 1 time før start ble slusene åpnet og rundt 45 min før start stod vi på startstreken som sild i tønne. Ikke lett å få varmet opp her nei.. :)

Jeg var heldig og kom meg langt frem (ca 5 rad), og hadde Sub-elite løperne med Andy i spissen bare ca 10 meter foran. Når starten gikk og vi satt igang, så gikk det så lett som bare det. Løp bare på adrenalinrus og kick over den første broen - Verrazzano Narrows Bridge.

Andy så jeg ikke noe mer der han la ut i tempo som tilsvarer målgang på 2.20 t. Jostein og Erik tok meg igjen etter ca 1,5 km(de hadde en annen start enn meg og hadde da løpt ca 300 m lenger). Anders så jeg rett foran meg da løypene ble slått sammen etter ca 6 km. Etter det så så jeg dessverre ikke noen av gjengen resten av løpet. Til det var formen min rett og slett ikke god nok!

Gjennom Brooklyn i starten var det bare morro å løpe. Live musikk for hver 500 meter, bein som er fine, veldig bra vær og ganske mye tilskuere sørget for at farta mi var ganske bra. Gjennom de italienske områdene og jødeområdet var skikkelig kult. Rart hvordan byen ble forandret bare på ett par "blocks"!

Når jeg nærmet meg halvmaraton merket jeg at jeg hadde åpnet for hardt, samtidig som leggene ble stivere og stivere. Ville allikevel prøve å holde tempoet så lenge som mulig, så jeg skrudde ikke spesielt ned på tempoet - ennå..

Passerte 21 km på ca 1.21 t, noe som tilsvarer en maratonfart på ca 2.45 t. Det ville vært ny pers(noe jeg seff hadde håpet på). Etterhvert som km fløyt på og vi kom oss nærmere og nærmere Manhattan ble det også flere og flere tilskuere. Det var som sagt ganske mye tilskue i starten, men nå begynte folk å stå flere i bredden. Det var rått..

Løp med singlet med navn på brystet, så fikk masse heiarop, noe som motiverte masse for en sliten kropp:)
Nice view.. :)

Rett før vi løper inn på Manhattan må vi over Queensboro Bridge. Den er sikkert ett par km lang, og går mye opp første halvdel. Sånn sett i ettertid så var det nok her jeg løp for hardt, og fikk smake seinere.. Inn på Manhattan var det bare ett eneste stort folkebrøl. Kan tippe at det var omtrent som for Northug og kompani under VM i Holmenkollen i vinter.. Syyykt mye folk rett og slett. Gåsehud..:)

Langs 1th avenue løper vi rett frem i gode 6 km, og det virka veldig langt for meg. Holdt dog fortsatt godt følge i den gruppen jeg lå i.

På brua inn i Bronx merka jeg at "nå holder det ikke lenge", så måtte nesten umiddelbart ned til krypetempo. Ut igjen av Bronx, og inn i Harlem. Prøvde lure hodet til at det ikke var så langt igjen. Klarte å holde igang beina så jeg ikke gikk, men vet ikke om det kan karakteriseres som løping heller..:-p

Selv om det gjorde vondt i beina når vi løp langs Central Park, så prøvde jeg å nyte hver eneste meter.. Så mye folk, og alle skreik og ropte.. Inne i Central Park stod også heiagjengen, noe som var veldig gøy å se..

De siste hundre meterne inn til mål kjente jeg igjen fra TV, så det var kult å løpe inn oppløpet og strekke henda i været i det man løp over målstreken..
Klarte å presse frem ett smil etter målgang.. :)

Morsomt også å bli losa innover i korridoren, hvor vi fikk recovery bag, medalje, vann, finisherbilde og ikke minst så står alle vaktene og sier "gratulerer" og "du klarte det" til oss..hehe.. Etter en lang transport ut av målområdet fikk vi baggene våre med tøy fra start. Akkurat da var det godt å bare kle på seg noen varme klær igjen.
Rooftop bankett midt på Manhattan med Slevikgjengen!
De andre gutta i Slevik-gjengen imponerte stort på løpet. Andreas H var best med 2.30 t, rett foran Erik Ø på 2.31 t. Anders T løp sin første mara på 2.42 t og Jostein A cruisa inn til flotte 2.49 t. Jeg var med andre ord klart dårligst i gjengen, men noen må jo være det også..hehe..
På kvelden arrangerte vi vår egen bankett med en annen stor gruppe nordmenn som vi kjente. Var vel tilsammen nærmere 30 stk på skikkelig fet uterestaurant på toppen av en av skyskraperne på Manhatten :)

New York Maratons offisielle sider

tirsdag 1. november 2011

Svalandsgubben 2011

Så var det igjen klart for det mest fantastiske skauløpet Svalandsgubben igjen. Alltid siste helga i oktober, og alltid med regn hele uka før for å fylle opp myrene mest med mulig vann..

Svalandsgubben er ett skikkelig skauløp. Det går på små stier, over blaute myrer og i bekker.. Og det vanskligste - det er så langt. 27 km totalt for de som løper den lange løypa, og det var det ca 400 pers som gjorde i år, imponerende!

Etter min 2.plass i fjor og 1.52 t som løpstid, skulle jeg prøve å ta det litt med ro i år. Det er ikke verdt å løpe på seg vonde bein nå rett før New York avreise. Bestemte meg derfor å løpe på ett skjema til ca 2,5 time og tok med meg kamera for å dokumentere opplevelsen. Det er jo ikke hvert år jeg rekker det liksom..:)

Johannes og meg rett før Svaland.
Vel, for å gjøre en lang løype kort. Det var ca like bløtt i år som ifjor og like morro. Men i år fikk jeg litt mer for penga i og med at jeg var ute litt lenger. Ca halvveis (på løypas høyeste punkt) tok jeg igjen Johannes og løp med han til mål.. Det var gøy.. Kom inn på 36 plass på tiden 2.22 t. Altså ca 30 min bak pers.. :)


Mine bilder fra løpet finner du her.
Svalandsgubben
Resultater
FVN - Best i gjørma

Oljestafetten 2011

Litt seint å skrive noen ord om dette, da det bør være "old news" nå.. Jeg gjør det allikevel da det var en super opplevelse etter en høst med mye dårlige konkurranser..

Oljestafetten gikk i år på samme helg som Blodslitet. Det ble en hard prioritering, men etter mye reise i høst, valgte jeg å ha en hjemmehelg, og da var det naturlig å stille på Oljestafetten. Oljestafetten er ett fantastisk arrangement her i sør. Egentlig en mosjonsstafett over 3 etapper, som alle løper samme runde. Start og mål er på Fant Olsen, og den 2,2 km lange løypa er fin og passe kupert..

Jeg har løpt siste etappe for Lundsiden de siste 2 årene, men i år bestemte lagkaptein Jostein og jeg, at vi skulle bytte litt på. Egentlig skulle vi ha med Åge Harald Drangsholt på mellometappen, men han har slitt med en skade i hele høst og måtte trekke seg. Heldigvis stod Holger Hott klar til å overta den stafettpinnen på kort varsel..

Det betydde at jeg skulle løpe første etappe, noe jeg klarte sånn passe bra. Måtte slippe 2 andre lag ca halvveis, og kom inn til veksling ca 20 sek bak. Ikke imponerende akkurat, men takket være 2 uker med sykdom etter Barcelona, var det egentlig bare å gjøre sitt beste.. Motivajsonen har også vært så som så nå i høst som dere sikkert har merket på bloggen også.

På 2 etappe løp altså Holger. Og som han løp. Tok lett igjen de to foran og skaffet en kraftig luke bakover. Vi viste på forhånd at Jostein trengte ca 1 min forsprang på OK Heggheim som løp for Kondisfabrikken. Når Heggheim løp ut skilte det 58 sekunder - det ville bli syyyykt jevnt :)

Jostein løp og løp, kanskje sitt livs løp. Med samboer og liten datter som heiagjeng kom han inn på oppløpet med Heggheim rett bak. Jostein hadde til og med krefter til en sluttspurt så Heggheim måtte gi seg.. KONGE :) Av alle uviktige løp, er dette ganske viktig asså..hehe..

The winners take it all.. :)
Morro at kompislaget vårt Kometkameratene også gjorde det så bra og ble nr 21, og ikke minst at Silje og jentene i Mosvold girls også gjorde det bra..

Med premieutdeling, fest og fri bar for vinnerlaget ble det en morsom dag i byen.. :)

Oljestafetten
Resultater
FVN - Rekordmange deltagere