Årets første treningssamling

Da var jaggu første treningssamling for året unnagjort. De tre dagene har gått superkjapt, og det har vært veldig veldig bra. I tillegg til å trene og satse selv, er jeg sportslig ansvarlig for elitelaget til Kristiansand Cykleklubb. Det betyr mye organiseringsarbeid, og denne helgen hadde jeg planlagt treningssamling på Hovden for de 8 gutta på laget. Men, heldigvis så kan jeg ta meg friheten å være med på samlingen også, ikke bare være organisator.

Det var lagets første samling som "lag", i og med at vi har hatt ett veldig skifte av ryttere før den kommende sesongen. Det første som slår meg etter en samling som det vi har vært på i helgen er hvor vannvittig godt gutta kommer overens og lager ett lag. Vi fikk låne hytte av sponsoren Sparebanken Pluss, midt i smørøyet, og hadde skiløypa ca 12,5 meter fra døra. Alt lå til rette for perfekte treningsforhold og mye skitrening.

Vi dro oppover allerede rett etter jobb på torsdag for å utnytte så mye som mulig av helga og fikk oss en skitur allerede på kvelden. Det ble en veldig god start på helga:)

Med tanke på Helterennet neste helg ble det fokus på klassisk for min del, noe jeg egentlig ikke har for vane, da jeg er blitt veldig glad i skøyting.

Øystein er littebittegranne bedre enn oss andre på ski. Men bare littebittegranne asså:)

På fredagen kom vi oss igjennom en kjempeflott langtur på godt over 3 timer, etterfulgt av en knallhard intervall på ettermiddagen. Var veldig uvant å smake blodsmak i munnen igjen på hardtrening, men har helt sikkert bare godt av det. Lørdag klarte jeg meg med en langtur på nesten 3,5 time, mens i dag har vi avsluttet med en ny 3-timers tur. Mener derfor bestemt at jeg har fått mine mil på ski, og jeg har merket god fremgang teknisk. Skal bli gøy nå og se hva vi kan få til på lørdag. Får satse på å bli topp 3 fra IronCowboys/Skagerrak SK selv om det blir vanskelig. Må ha noe å strekke seg etter om man skal klare å yte, som de sa i gamle da'ar..:)

Oppsummering av samlingen blir derfor at det var en knallgod samling med masse ski med gode kompiser. jeg er helt sikker på at disse gutta får en flott sesong når sykkelen drar igang, og det skal jeg være med å sørge for.

Hermann og Jørn var turfølge på søndagsturen. Det ble en god lang tur:)

Ups and downs

Føler jeg har hatt god flyt det siste halvåret (ihvertfall på treningsfronten), men de siste ukene har jeg så smått merka at jeg har måttet skru ned intensiteten noen knepp på de rolig øktene. Veldig uvant ettersom jeg føler hele høsten bare har gått bedre og bedre. Har gjort en veldig god treningsjobb så langt i treningsåret (fra 1 nov) og har liggi jevnt på mellom 50 og 60 timer trening (mest løping, nesten ikke no sykling). Så i og med at jeg skal på samling på Hovden i helga, så må jeg prioritere litt mindre og roligere trening frem til da. Det viktigste jeg gjør i treningen, og som jeg føler jeg har fått godt tak på er nettopp det å lytte til kroppens signaler (begynner å få litt erfaring også da - jeg er jo ikke lenger Unge Bøen..hehe).

Har derfor bare vært trener i dag. Tirsdag er nemlig klubbtrening i KOK, og jeg måtte steppe inn som vikar på styrketreninga. Nesten 30 pers som var med på sirkeltreninga, og det er kult..:) Ikke det at de blir så vannvittig mye sterkere av en trening, men det er gunstig å putte inn trening med fokus på bruk av egen kroppsvekt.

Unge og ivrige KOK'ere på styrketrening

Tungt å heise seg opp og ned bommen i 40 sek

Denne uka har jeg også meldt meg på til New York City Marathon. Det løpet går i begynnelsen av november så det er leeenge til selve konkurransen, men det er utrolig gøy å ha det som en karamell på slutten av sesongen. Har ikke de største ambisjonene til selve løpstiden, men vil være med for å ta og føle på opplevelsen av verden største marathonarrangement. Reiser bortover sammen med kompiser i Slevik IL for å nyte en uke med MYE morro:)

Starten på New York Marathon - over 35 000 andre startende også:)

Har også fått to forespørsler fra danske multisportlag om å være med dem på konkurranser. Det ene var en 3-dagers kvalifiseringskonkurranse til VM i multisport, og skulle foregå i Ecuador i begynnelsen av mars. 3 dager med tøffe konkurranser i 2800 moh hadde vært en seriøs utfordring, og laget var veldig sterkt. Det andre var Highland Moutain Marathon i Scotland midt i april. Dessverre har jeg måttet takke nei til begge deler da det rett og slett ikke passer inn i oppladningen til årets orienteringssesong. Hadde det vært etter Jukola, så hadde jeg vært med på flekken, men i år skal jeg bare kvalifisere meg til 10mila-laget til KOK. Men uten tvil - utrolig morsomt å bli spurt, og jeg kommer sterkere tilbake seinere. og vil uten tvil kjøre flere multisportkonkurranser i årene som kommer.

Også har jeg bestilt billett til det siste showet til Raske Menn, som kommer hit til Kristiansand i februar. Det bli gøy:)

Påskeføre i sør

Etter en tur på byen i går kveld sammen med KOK'erne var samme gjeng igjen klare for skitur i det herlige påskeværet i dag. Oppmøte som vanlig på Spicheren, hvor vi ble 7 stk som satte kursen mot sørlandets flotteste (?) skiløyper på Toplandsheia (Øynaheia - de lærde strides om hva som er rett..hehe..). Har tidligere skrytt veldig av de som kjører løypene her nede i sør og etter dagens tur så kan man ikke annet enn å fortsette med superlativene.


Flott oversiktskart over løypene. Slike kart står utplassert i hvert løypekryss også.

Smøring og posing til fotografen før turen. Andreas har alt på stell..:)

Audun har ski i genene, og kan dette. Han knakk forøvrig staven på andrerunden. Snakk om krefter i stavtaket:)

Har vært litt av og på med kuldegradene så det er ganske vansklig å smøre gode ski til klassisk. Derfor har de siste turene mine vært skøyting, og slik ble det i dag også. Breie fine løyper å skøyte i, så det å ta igjen turfolket på tur er sjelden noe problem, bortsett fra de gangene hvor man tar igjen de barnefamiliene som står på tvers over hele løypa:) Uansett vi har god tid:)

KOK'erne i siget..

Mats er ivrig skidåkare, med superfrekke Brikobriller ala Dæhlie..:)

Blei 2 runder i 16 km'ern i dag, så totalt litt over 3 mil. Helt okey, og føler ihvertfall at jeg klarte å holde meg fint nede i sone 1. Sola strålte i kapp med smilene våre og tidvis kan man ikke annet enn å nynne på R Kelly's gamle storslager "I belive i can fly" samtidig som man fyker frem:) Skikkelig påskesteming med andre ord..

Måtte legge på litt mer smøring for klassikerne etter en runde. Legg også merke til brillene til Svensen. Tydelig hvem som er skiforbilde:)



Jostein var selvfølgelig også med på tur..:)


Tja, det er jo ikke så lenge til o-sesongen drar igang heller så påska er velkommen..

Bare en oppfordring sånn på tampen..

Trening på golfbanen

I dag har vært en bra dag. Har både rukket å trene 2 ganger og vært noen timer på jobb, pluss en hel del organisering unnagjort. Dagene går fort når man har tett program så i kveld er det kun avslapping på sofaen. Kjøpte den nyeste Robin Hood filmen med Russel Crowe, så den skrues vel på om ikke så fryktelig lenge heller.

Slik ser Bjaavann golfbane ut på sommeren - den så ikke sånn ut i dag:)

Mot normalt så er det ikke noe program på samlingsplanen nå i helgen. Men det er absolutt ikke kjipt forde. Blir mye samlinger nå utover vinteren og våren, så de helgene som er "fri" får man benytte til å slappe av godt og trene fornuftig. Neste helg f.eks er det treningssamling med KCK fra torsdag til søndag på Hovden for å trene ski som gjelder, mens neste helg der igjen går turen til Rauland for å være med på bla Helterennet på ski.

Dagens førsteøkt foregikk på Bjåvann golfbane. Kom over en artikkel i FVN for en stund siden om at det var flotte forhold på golfbanen. Vel på onsdag kveld var jeg en kjapp tur bort for å teste forholdene med hodelykt. Det var skikkelig gode forhold både for klassisk stil og skøyting. Derfor dro jeg på ny avgårde for å få meg noen mil. Løypa på Bjåvann er utypisk sørlandsk, med flate løyper som strekker seg rundt 7 km. Ble noen runder i dag, og jeg ga meg ikke før jeg hadde gått 42 kilometer. Perfekt bekledning i dag var supertrøye innerst, med Trimtex Element jakke og en Trimtex Element Plus vest på ytterst. Avrundet med en Trimtex Neck og selvfølgelig min superduperfrekke rosa Bi-elastic lue (Robin Bryntesson versjonen).

Sinnsykt fine skiforhold på golfbanen på Bjaavann i dag. Ingenting er som nypreppa løyper:)

Var også en del andre som benyttet forholdene også, men det er definitivt plass til flere.

Så bar det rett på jobben i noen timer, før turen denne gang gikk til svømmehallen på Spicheren. Her kjørte jeg igjennom ett av programmene fra Swimcampen forrige helg, så det gikk strålende. Ble neste 3 kilometer med drills i svømmehallen også for å runde av en bra dag..:)

Hvordan bli en bedre svømmer?

Jo, da går man på Swimcamp i regi av de som kan det:)

Har vært med på en håndfull triathlonkonkurranser siden 2005, og hver gang så har jeg vært på etterkjelken allerede fra start i og med at svømminga mi har vært som den har vært (ikke ræva, men ikke god nok i forhold til syklinga og løpinga mi). Jeg fikk meg også en realitycheck i Abu Dhabi i desember når vi hadde en 700 meter lang svømmeetappe og jeg virkelig sleit med å komme meg over..

Tom følger med på teknikken til Fred Artur (bilde lånt fra 3atlet.no)

I oktober ble det lagt ut påmelding til noe jeg ikke kunne unngå å melde meg på. Normalt pleier jeg å være ganske impulsiv, og det tok meg ikke mange sekundene å planlegge dette heller. Swimcamp med Tom Remman ++ så jeg på som ett spark i baken for å komme igang med å bli litt bedre på svømming.

Med 1 seier og 4 2-plasser i Norseman Xtreme Triathlon pleier Tom å være med å dominere svømmedelen. Jeg har som regel kommet opp av vannet 20-22 minutter etter.

På fredag var det oppstart på svømmekurset. Alt ble holdt i Høyanghallen i Holmestrand, så det ble en langweekend borte fra Kristiansand. Sammen med Jon, Erlend og Jan Sigurd fra Skagerrak Sportsklubb, samt cikra 20 andre ivrige triathleter var jeg klar for å bli bedre. Ikke minst ønsket jeg å kunne svømme mer teknisk og spare mer krefter pr meter. Samt at det å få ett treningsskjema/treningsplan for svømmetrening ville hjulpet meg masse i bare å komme meg i svømmehallen. Har nemlig ikke vært i bassenget mer enn 2 ganger siden august i fjor, og den frekvensen kan IKKE holdes om det skal bli bedre tid på årets Norseman.

Fredagen gikk med til mye tekniske øvelser, samt en 100m test som jeg svømte på 1.20 min. Det er en tid som er cirka dobbelt så lang som verdens beste svømmere gjør på samme distanse:) Etterpå fortalte Tom om mange egenerfaringer fra triathlonkonkurranser, noe som jeg synes var verdifullt å få høre om. Selv om man føler man vet om det meste, så er det alltid nye ting å ta til seg og å prøve ut.

Kort pause mellom seriene. Unge Bøen nærmest i hvit lue. (bilde er lånt av 3atlet.no)

På lørdag morgen (var i bassenget kl 08.00), var det igjen mer drills som stod på programmet. Utrolig mange øvelser som jeg ALDRI har vært borti, og som jeg håper skal gi meg gode resultater fremover:) En lunsj med gjennomgang av svømmeteknikken vår på video, før vi gikk i bassenget igjen for dagens andre økt. Enda mer dills, samt noen litt lenger serier for å få litt mer stayerevne på teknikken også.

Søndag var det heldigvis start litt senere og det var godt i og med at man begynte å bli litt segen. Begynte med noen drills før vi skulle gjøre en re-test på 100m. Svømte i dag på 1.15 min, og forbedret meg med 5 sekunder - ikke galt asså! Det vil fort si 5 minutter på 1 time svømming - bare på 2 dagers teknikktrening.. Wooohoo:)

Etterpå fikk vi kjørt oss tom for det vi eventuelt hadde igjen av krefter, med rein spesifikk triathlontrening bestående av tette oppgjør med slag og spark i vannet.

Konklusjonen på hvordan bli en bedre svømmer er nok ikke lenger å bare kjøre "garbage yards", men faktisk å øve på flyteteknikk og fremdrift.. Ihvertfall det jeg kommer til å trene på fremover. Så får vi bare se hvor mange ganger det blir i uka, eller måneden:)

Kunne reise hjem igjen etter en vannvittig bra svømmehelg hvor jeg føler jeg har fått masse masse gode innspill og tilbakemeldinger. Tusen takk til Tom, Bjørn og Ronny for masse god hjelp og råd. Kan trygt anbefalle denne campen til andre også.

Norsk triathlon @ 3atlet.no


Her er en video fra samme samling i desember fra 3atlet.no on Vimeo.

Back to the roots

Noen ganger må man bare lukke øynene og drømme seg tilbake til de gode gamle dagene. Den tiden når man var ung og sprek, og løp så fort man ville i den bratteste bakken uten å bli sliten. Eller da man la inn en siste spurt mot bestekompisen på vei hjem fra skitrening. Syre (les melkesyre) var ikke oppfunnet på den tiden, og man var på en måte litt uovervinnelig. Om mulig det nærmeste ihvertfall jeg har vært uovervinnelig:) Det var liksom noe eget man hadde når man var ung. Det var tider det!

Men tidene forandrer seg. I kveld har jeg gått "back to the roots" igjen. Er nemlig en snartur innom Porsgrunn, og så mitt snitt til å få gått noen runder i lysløypa rett utenfor barndomshjemmet på Brattås. Har blitt noen runder i løypene her opp gjennom årene for å si det sånn. Som ung så var vi en liten gjeng som trente sammen og som reiste rundt i Telemark for å gå skirenn mot hverandre. Ikke det at jeg var supergod akkurat, men det var veldig moro å trene med en kul gjeng og flinke trenere husker jeg.

Var kjempemorro å se at løypene her var nydelig preppa både for klassisk stil og skøyting. I dag var det skøyteskiene som måtte til pers igjen. Jeg pleier nemlig å skøyte når jeg trener på kveldstid. Rett og slett fordi det blir mindre surr og rot med smøring osv. Har virkelig aldri vært no god på smøring og sånt nei. Føler alltid det blir bakglatt eller for mye kliss..:)

Gøy var det også å se at lokalfolket trekker ut i løypene når det er forhold til det. Har også lyst til å gi kred til de frivillige som holder løypene ved like. Det er tydelig at det ikke bare er på sørlandet man er ivrige og flinke til å preppe skiløyper..:)

IL Hei (Min gamle fotball/ski-klubb)

Motivasjon er viktig

Å drive idrett er ikke alltid bare bare. Opptil flere ganger i året tar jeg meg selv i å bli liggende varmt og godt i sofakroken. Hva er det som gjør at man blir akkurat der, og ikke kommer seg ut på den planlagte treningen? Flesteparten av gangene er det nok dørstokkmila som er blitt for lang. Ett godt botemiddel mot dette synes jeg er å møte opp på fellestreninger eller å avtale med noen kompiser. MEN, det finnes også en annen løsning, og den fikk jeg i dag.

Fredager er nemlig fridag for Unge Bøen. Da sover jeg gjerne en time lenger enn normalt for å få litt overskudd, før jeg prøver å komme meg ut på en treningstur. Ble plukket opp av Jostein etterhvert og satte kursen for Vennesla. Med nypreppa ski, varme klær og varm saft på drikkebelte. I dag skulle nemlig Naspevarden erobres, opptil flere ganger:)

Trikkeskinner som ble brukt på Naspevarden i dag!

Etter de siste dagenes snøfall er det nå ganske så hvitt rundt i området, og skiforholdene er virkelig blitt gode. Etter en halvtimes kjøring er vi på plass. Helt sykt egentlig hvor mange biler som står oppstilt på parkeringsplassen. Sørlandet er virkelig ett sted for seg selv så fort det kommer litt snø. Kjøre bil i snøvær - nei! Gå på ski på 3 cm snø - ja! Jostein og jeg brukte ett lite minutt på å fundere på hvor sørlendingene jobber, for de arbeidsplassen må jo være tomme for folk i dag.Konkluderte med at det måtte være en del pensjonister på tur i dag..

Jostein blir i merkbart bedre humør så fort det faller "hvitt gull" fra oven som han sier:)

Vel, vi spenner uansett på oss skiene og langer ut. Solen skinner nydelig, og løypene er strålende. Fantastiske forhold og gode ski - kan det bli bedre lissom? Som balsam for sjelen, og motivasjonskontoen får ytterligere innskudd. Den kan jeg ihvertfall leve lenge på. Suser rundt som to små barn og virkelig storkoser oss. Blir noen drikkestopp på hver runde for å nyte sola og forholda.

Måtte ha en drikkepause på toppen av Varden denne gangen også. Jostein er superklar for trening til Helterennet.

Etter 2 timer snur vi halen ned igjen mot bilen. Kunne sikkert ha gått ytterligere to timer bare på forholdene, men det får vi ha tilgode. Det kommer flere dager som denne..

Takket være imponerende innsats fra ildsjelene i Midt-Agder Friluft så kan vi få fullt oppdaterte føremeldinger her.

Takk for turen Jostein:)

Abu Dhabi Adventure - Ingen piknik på stranden akkurat

Jeg har lyst til å oppdatere første innlegg med det siste og morsomste jeg har vært med på på en stund. Som mange vet var jeg i desember i Abu Dhabi (Forente arabiske emirater) for å delta på en helrå multisportskonkurranse over 6 dager. Multisportkonkurranser har innslag av flere enn 1 idrett, og må ikke forveksles med triathlon:)

Her er min RaceReport - lang versjon!

I september fikk jeg forespørselen om å være med det norske multisportlaget Jotun Paints til en av Adventure Racings mest prestisjefylte og rikeste konkurranser i Abu Dhabi. Jeg tror ikke jeg brukte så veldig lang tid på å si at dette kunne jeg faktisk ikke gå glipp av. Derfor har jeg litt mot normalt bare opprettholdt treningen gjennom hele høsten, og ikke tatt noe opphold i treninga. Det har gått veldig bra, og jeg fikk også forberedt meg litt på det som skulle vente i konkurransen, da jeg fikk noen gode turer i kajakken her nede på sørlandet. Allikevel så kan jeg med fasit i hånd si at det ikke var i nærheten av nok, og at det nok ville blitt avslørt ganske hardt og brutalt om padlinga hadde blitt så hard som den kunne blitt.

Abu Dhabi Adventure challenge lokker med pengepremier som får det til å lyse dollartegn i øynene på alle som driver på med sport, og med «kun» lag på startstreken, så var det en ganske god sjans for å dra hjem noen oljedollars. På laget må man være minimum en av det motsatte kjønn, og Jotun Paints hadde valgt den mest «vanlige» taktikken, 3 gutter og 1 jente.

Den 7 desember satte vi oss på flyet fra Gardermoen. 3 stk garva multisportere og meg. De andre på laget var lagkapteinen Bjørn Håvard Evjen fra Ås. Bakgrunn fra sykling og orientering, med blant annet seier i Trondheim-Oslo. Jo Inge Fjellstad, også han fra Ås og med mye erfaring innen orientering og multisport. Dama på laget var Malin Lundvik. En superrutinert multisporter, som også gjør det ganske bra i triathlon med bla 3 plass fra Norseman i år.

Da vi kom ned hadde vi noen dager med aklimatisering + at vi måtte skaffe en del mat og småting til turen. Vi bodde på ett kjempeflott hotell akkurat litt på utsiden av Abu Dhabi, men dette var det offisielle racehotellet, så her bodde også de andre lagene, samt at alle prerace møter osv ble holdt her. Stort sett så gikk tiden på hotellet, da det var ganske varmt ute, men vi fikk oss en tur til sponsoren vår, Jotun, hvor vi fikk ett foredrag og lunsj.

Dagen før dagen ble det avholdt ett prerace møte hvor vi fikk vite det meste om løypene, og hvordan hver dag kom til å foregå. I tillegg måtte vi gjennom en utstyrssjekk, da man faktisk har med seg ganske mye obligatorisk utstyr på en slik konkurranse. Vi sklei lett igjennom dette, og fikk tatt det obligatoriske lagbilde. Deretter var det pastaparty for alle penga. Jeg følte meg ganske bra i dagene før. Trente ikke noe når vi kom ned, og sånn sett i etterkant så skulle jeg ihvertfall løpt en lett tur med noen drag.

Første dag var den 10 desember. Med start på stranda, midt inne i Abu Dhabi sentrum, var det utrolig flotte rammer for konkurransen, og med helikopter hengende over hodet på oss gjennom hele konkurransen, følte man virkelig at her gjaldt å stå på så man så god ut på TV.. Første dagen bød på en spennende adventure triathlon. Her fikk vi prøve oss på kanopadling, løping, svømming, løping, kanopadling, løping og kanopadling. Kom godt ut på første padling og vi var godt innenfor topp 10 i det vi løp ut på første løping. Det gikk i ett forrykende tempo, og jeg merka med en gang at dette var alt for hardt for meg. Må ha vært varmen, samt at jeg ikke hadde fått blåst ut noe på lang tid som gjorde det. Jeg klarte heldigvis akkurat å henge med Malin i de 4 kilometerne som vi løp. Så var det en kort svømmeetappe hvor jeg, punkt en, var sliten etter løpinga, og punkt to dårligste svømmer på laget. Det gjorde at jeg ikke gjorde noen god svømming. Heldigvis så er det ikke så mange multisportere som er gode svømmere så vi tapte ihvertfall ikke noe særlig på denne delen.

Opp av vannet, og i gang med løping tilbake til kanoene. Padling ett lite stykke før vi fikk teste de første sanddynene på turen. Kom meg litt nå, og jeg lå ikke lenger på limiten. Alle de gode svenske lagene lå rundt oss, så vi lå meget godt ann. Ut på siste padling i en gruppe fra 4-12 plass bla sammen med Silva Gerber og FJS. Vi gjør en dårlig siste padling og kommer i mål akkurat som topp 10. Totalt tapte vi ca 15 min til de beste. Helt sykt egentlig! De løp så fort at jeg ikke hadde holdt følge.

En utrolig merkelig følelse når vi kommer i mål. Vi er godt fornøyde, vet at vi kan ennå bedre, men jeg føler meg merkelig. Hvordan kunne jeg slite sånn på løpinga? Burde jo egentlig kunne løpe rundt de andre. Som tdiligere nevnt så tror jeg det var sjokket over å ikke ha trent på noen dager, sammen med det å løpe med sekk som gjorde dette. Uansett så spiller det ikke så stor rolle, men nå vet jeg ihvertfall det.

2 timer med buss senere kom vi til den andre dagskonkurransen. Vi fikk utdelt syklene våre, og hadde 1 time på å gjøre de og oss klare. Bytte av pedaler/seter, sette på lys, taueutstyr osv. Pumpe luft i dekka og sette på startnummer. Ting tar tid, og vi ble ferdige rett før start. Stilte oss langt frem i starten sammen med de beste, og fikk en meget god start. Mange lag som ble ferdig i siste liten måtte bruke mye krefter på å få frem laget i starten av syklinga. Vi lå stort sett topp 20/25, og Bjørn Håvard alltid først, med Malin på hjul. Meg bak der for å passe på, og Jo Inge på mitt hjul igjen. Etter en halvtimes tid kom vi ut i motvinden/bakken, så der skulle vi absolutt sitti ennå lenger frem. Vi ble nok tatt litt på senga for vi havna bak splitten. Tror det var en 6-7 lag som kom seg med, mens vi var en 3-4 lag som lå rett bak. Ble liggende i køen når vi kom inn på grusveien, og kom inn som 9 lag, ca 1,5 min bak lederne.

Satte igjen syklene og skiftet kjapt til løpesko. Måtte også på med klatrehjelm og handsker da fjellet vi skulle begynne å løpe på er så hardt og skarpt at ett fall kan føre til ganske stygge skader. Vi tok igjen ett par lag ganske raskt, men ble tatt igjen av de to svenske lagene Silva Gerber og FJS akkurat før rappeleringa. En kjapp løping inn til mål og vi blir nummer 8 på etappen og er nr 9 etter dag 1. Taper ca 10 minutter på denne etappen, og har virkelig fått en forsmak på hvor høyt nivå det er på de beste. Det var akkurat der vi ville være, og jeg følte meg veldig bra på den siste konkurransen. 

Resten av kvelden og natten holder vi oss glatt i ro i teltcampen, og stemningen er riktig så god utover kvelden. Trekker oss tilbake for litt veltrengt søvn i god tid. Starttidspunktene er nemlig ørlitte granne tidligere enn på andre konkurranser.

Klokka 4 er det opp til frokost, og klokka 6 går startskuddet. Dagen i dag kommer til å bli lang og varm. 35 min løping helt flatt langs fjellet vi i går løp oppe i. Skikkelig steinete underlag og perfekt for o-løpere. Her har o-løpere sin store store fordel. Jeg er megaimponert over farta disse reindyrka multisporterne legger ut i. Vi løper fort, allikevel har vi ikke sjangs mot de 15 beste lagene som virkelig langer ut. Stort sett alle med damene i strikk bak den beste løperen på laget. Vi taper ca 2 minutter på denne drøye halvtimen med løping, før vi skal over fjellet og finne syklene våre på den andre siden, der vi etterlot de i går. Vi taper ytterligere tid over fjellet da vi blir liggende i kø i den smale fjellpassasjen.
 
Kommer til syklene og får skiftet kjapt til sykkelsko + hjelm. Nå skal vi ut på en skikkelig prøvelse. 12,5 km bakketempo skal ta oss opp til toppen av det høyeste fjellet i UAE – Jebel Hafeet på ca 1200 moh. Kommer godt igang på grusveien som tar oss ut på hovedveien. Typisk vei som snirkler seg oppover i fjellene, og en vanvittig stigningsprosent til tider. Bjørn Håvard skal ha Malin i strikk men får problemer med sykkelen, så jeg tar over ganske tidlig. Føler meg fin i beina, og kjører på ganske bra. Gir ikke maks, men får god puls og puster bra – vet der er langt, så må prøve å ikke være for ivrig. Tar igjen lag hele tiden i begynnelsen, og ser alltid ett nytt lag foran. Holder god fart og tipper at vi nærmer oss topp 10 litt etter halvveis. Blir etterhvert ett par lag som ligger sammen med oss og holder tempo. 

Må ha en pause fra tauinga etterhvert. Er så urutinert på disse dagene med multisport at det er bedre at vi ikke går 110% og risikerer en total blackout på meg. Henter meg fort inn igjen og får må hjelpe Jo Inge litt oppover. Hans styrke er ikke syklinga, og vi må holde sammen med de andre lagene. På slutten tar vi igjen både FJS og Silva – noe som betyr at vi har syklet meget bra og gjør 9 beste sykkeltid. Taper allikevel 12 minutter til det beste laget, noe som føles helt uvirkelig. De kjører fantastisk fort, og jeg er ikke 100% sikker jeg kunne gjort den tiden om jeg hadde prøvd alene engang.

Prøver å skifte tilbake til løpeutstyr så kjapt som mulig + at vi må fylle sekkene med mer vann fordi vi nå skal ut på ca 5 timer med fjellløping + tauaktiviteter. Løper ut sammen med sikkert 10 andre lag i kamp om alt fra ca 10 til 17 plass. Taper en del tid på det ulendte fjellet, og gjør en bitteliten navigasjonsmiss. Det skulle vi ha klart å unngått, men litt urutinert lag, og vi hadde ikke vår styrke på denne typen underlag. Taper nok ganske mange minutter på de 8-9 km vi løper før vi havner på starten av via ferrataen. Her skal vi gå i tau nedover i variert vansklighetsgrad, alt fra rappelering til småjogg.

Når nok bunn av fjellet etter en drøy time, og skal bare 300 meter bortover langs fjellet før vi skal opp i nabokløfta. Her er det på nytt inn og ut av tau, og småfjellklatring oppover. Jeg føler det går bra for min del nedover, men det går litt sakte, og laget faller nok litt i «søvn». Vi kunne nok sett i ettertid pusha ganske mye hardere nedover. Oppover tar jeg komando og føler meg sprek. Klarer meg bra på klatringene (ikke det at de var så vansklige), og føler vi har en god driv. Det er utrolig varmt og man svetter godt der man holder på. Desverre blir næringstapet etterhvert synlig hos oss, og vi har brukt ganske lang tid. Det kombinert med en hard bakketempo på sykkelen gjorde at vi tapte mye tid på slutten når krampene også kom snikende.

Kom oss i mål til slutt på nesten 6 timer gåing i tau og fjell, og endte som 17 lag, nesten 1,5 time etter vinnerne denne dagen. Det var mye, og mot slutten ble det mer en kamp for å overleve enn konkurranse. Heldigvis så viste det seg at flere av de andre lagene også slet på denne etappen, så vi lå på en 14 plass sammenlagt etter denne dagen.

Etter en ny lang transport var campen denne gangen i Um as Zummul, som ligger rett i utkanten av den skrekkelig lite inbydende Ruib al Khali – også kjent som «det tomme kvartalet» eller ørkenen. Vi kom dit etter mørkets time, så vi fikk ikke så mye inntrykk av sanddynene den kvelden og godt var nok det.

Fikk på nytt spist godt og jeg følte meg på ny klar til en hard etappe. Nå gledet jeg meg til det som nå skulle komme, men sånn sett i etterkant var jeg ikke i nærheten klar over hvor tøft de to påfølgende dagene ville bli. I seng kom vi oss kl 22, mens frokosten måtte fortæres allerede klokka 3. Starten skulle nemlig gå allerede klokka 4 på morgenen. Nå stod 95 km MTB sykling på planen. I utgangspunktet skulle den gå på grusveier helt til Qasr al Sarab – en oase i ørkenen med en av verdens mest berømte 7-stjerners hotell. 

Starten gikk hardt som vanlig, og jeg viste det ville bli en kamp om å klare å være med de 10-12 beste lagene fra starten. Etter 10 min hardt kjemping om å få med alle, inklusive dytting både her og der, klarte vi å samle troppene i den første gruppa. Det sprakk opp med en gang, og vi var sannsnyligvis en 12-15 lag som lå med, det vil si en 50-60 syklister. Ble en del velt, noe som gjorde at strikkeffekten var ganske stor for oss om satt bakerst på halen. Vi klarte oss heldigvis uten å gå i bakken, og manøvrerte oss flott mellom syklistene som lå strødd. Stort sett alltid med Bjørn Håvard med Malin og Jo Inge på hjul og meg som en sikring bakerst. 

Etter en times tid ble sykkelforholdene ganske mye dårligere. Midt på svarteste natta. Vi kom etterhvert inn på grusveier som var tydelig lite brukt, da sanden hadde fått lov til å blåse store fine sanddyner inn over veien. Det gjorde sitt til at vi mange ganger måtte av sykkelen og trille. Spesielt oppover var det umulig å sykle. Her ble vi frasyklet av stort sett alle de andre og dannet baktroppen i fronttroppen. Farta var tidvis meget lav og selv om forholdene ble litt bedre igjen på slutten tok de 95 km over 5,5 time, noe som må sies å være tøft.

I Qasr al Sarab hadde vi 30 min obligatorisk stopp før vi fikk løpe ut i ørkenen. Nå måtte vi fylle på vann (fikk 18 liter fordelt på laget), demontere syklene våre og få på ørkeneskoene. Man bruker nemlig spesiallagede sko med gamasjer når man skal løpe i ørkenen. På grunn av at sanda i ørkenen er så utrolig fin kommer den inn overalt og sørger for gnagsår. 

Jeg fylte min camelback med 3 liter vann og tok med meg en 1,5 l i hånda før vi satte avgårde. Løp inn i den første sanddynen og bæng – der var vi igang. 2 dager med ørkenløping stod for tur. Kom ett lag ganske fort bakfra med ett sykt tempo. De løp altfor fort for oss, og sprakk senere, akkurat som vi spådde. Etter 1,5 time nådde vi CP 2 (CP 1 var start). Tempoet var allerede dalende fra småjogg på flater og nedover og gåing oppover til konstant gåing. Den siste timen inn mot CP 3 ble veldig lang, og vi bestemte oss for å ta 4 timer obligatorisk hvile på dette sjekkpunktet. Totalt måtte man ta ut 8 timer hvile i løpet av ørkenen fordelt på to steder. Ettersom vi allerede hadde så lavt tempo måtte vi gjøre en kjapp evaluering og hvile allerede nå. Det var nok også lurt ettersom sola hadde tatt ganske godt tak nå, og vi fikk dermed hvile mens det var som varmest.

Da vi kom til sjekkpunktet var det ganske mange lag som allerede lå her og hvilte seg i skyggen fra telt eller bil. Vi spiste kjapt før vi la oss til å hvile. Jeg tror vel at jeg klarte å sove en liten time, resten var urolig hvile:)

Litt utpå ettermiddagen begynte det å bli litt svalere, og vi bestemte oss for å pakke sammen. Vi gikk videre til CP 3+ og så til CP 4. Sjekkpunktene med + var ekstra. Gikk man direkte gjennom ørkenen gikk man 2, 3, 4, 5, 6 og 7. Men hvis man ikke tok med de fire + punktene fikk man 6 timer i straff + punkt man ikke tok. Fullførte man ikke etappen innen klokka 18 på dag 2 fikk man 25 timer i straff. + punktene fantes på 3+, 4+, 5+ og 6+. CP 4 nådde vi ca ved midnatt, og tempoet vårt var igjen skrekkelig lavt. Hver gang vi hadde pause klarte vi ca 1 time med litt tempo før det gikk smått. Jeg ble utrolig sliten i tålmodigheten.

På CP 4 bestemte vi oss for ikke gå den lange veien til CP 4+, og istede gikk vi til CP 5. Det betød altså at vi tok en 6 timers straff frivillig, noe ikke så mange lag gjør før man begynner å få dårlig tid på slutten. For oss så mener jeg vi ikke hadde noe valg da Jo Inge rett og slett ikke hadde noe energi til å gå fortere. Hver sandyne var en kamp å komme seg opp, og selv i strikk og med ompakka sekk gikk det ikke mye fortere.

Det var nok her hodet mitt forsvant litt ut av fokus, og jeg ble nok litt mutt resten av etappen. Som multisportrookie har jeg ikke nok erfaring til å snu alle «downs» som kommer mentalt. For meg så betyr nok konkurranse mer fart og mer konkurransepreg. Dette ble på mange måter en «tur». Men for all del, vi gikk så fort vi kunne som lag, og jeg vet ikke, selv med etterpåklokskapen i hånd, hvordan vi skulle kommet oss raskere igjennom.

På CP 5 tok vi ut 4 nye timer med hvile. Klokka var nå tidlig tidlig på morran og vi hadde vært i gang i 24 timer, så det var godt med litt varm mat fra Real turmat og noen timer med søvn. Så var det opp igjen og ut på ny tur. Vi følte oss nå ganske pigge igjen, og i samråd valgte vi å gå til CP 5+. Det holdt dog ikke så lange og allerede på vei inn mot CP 5+ var tempoet nede i turmodus igjen. Både jeg og Bjørn Håvard gikk med Jo Inge i strikk, allikevel klarte vi ikke holde følge med de lagene som tok oss igjen. Det ble en kamp mot solen og klokka, hvor klokka rundspilte ihvertfall meg.

Vi brukte forferdelig lang tid til CP 6, og ble sikkert tatt igjen av 10 lag. Dvs at vi nok ikke lå så veldig dårlig ann etter natta som jeg frykta, men det er jo utrolig lett å være etterpåklok. Setter det på kontoen for urutinert:)

Rett før CP 6 så så vi for første gang liv i ørkenen også da vi gikk forbi en kamelcamp. Her bytta vi til oss 3 liter vann mot 50 Dirham (ca 90 NOK). Det vil si cirka like mye som å kjøpe vann i Norge:) Den siste kilometeren til CP 6 ble veldig veldig lang, og jeg valgte etterhvert å gå på litt for å få brukt litt krefter. Ikke helt bra lagmessig, men tror ikke det spilte så mye rolle sånn resultatmessig. Var veldig deilig å få øye på CP 6 midt ute på en stor saltflate.

På CP 6 er Jo Inge såpass dårlig at laget bestemmer at det ikke er forsvarlig å fortsette og at vi ikke vil klare å komme til mål innen tidsfristen. Akkurat der og da føler jeg at dette er det rette valget, og er nok ikke mer motivert til å gå videre. Sett i etterkant burde jeg nok vært ennå mer ivrig på å skulle fortsette. Men, man må også ta hensyn til lagkamerater, og det er fryktelig vanskelig å si om vi hadde klart 4 timer til i sanddynene. Istede ble vi busset ut av ørkenen sammen med en haug med andre lag som enten brøt eller kom for sent til tidsfristen.

2 timer med buss senere stod vi i Mirfa. En liten handleby en drøye to timer sørvest for Abu Dhabi. På programmet stod en rolig kveld, før vi tidlig neste morgen skulle padle 130 km for så å til slutt havne i Abu Dhabi igjen. Kanoene var 2-mannskano med seil, så hvis vi var heldig så ville etappen kunne innebære noe seiling. Hvis vi var uheldige med vinden måtte vi padle i motstrøm og motvind. Det ville uansett bli hardt for en novise innen padlesporten. Uansett hvordan jeg vridde og vendte på ting så var jeg for dårlig preparert og forberedt til det som ventet. Fikk lånt meg kajakk i høst så fikk noen turer på den, men skulle nok vært enda tidligere ute og enda bedre forberedt.

Uansett, våkner kl 05 neste dag, og gruer meg selvfølgelig. Vinden har tatt skikkelig tak i løpet av natten, og det blir kjapt klart at det er så sterk vind at det ikke er forsvarlig å sende noen ut i dette været. Blir en liten mellomting mellom lettelse og skuffelse fra min side. Lettelse fordi jeg vet at jeg hadde slitt på denne etappen. Skuffelse fordi jeg virkelig ville teste meg selv på en slik etappe. Hvordan fungerer hodet når man er trøtt, lei og sliten? Hvis fremtiden min ligger i multisport så hadde dette uten tvil vært den optimale testen. Slik ble det ikke.

Istede ble det en rolig dag på stranda, mens arrangøren pakket kajakkene og kjørte de til Abu Dhabi. Det ble nemlig lagt opp til å avslutte konkurransen med en kortere padling innaskjærs istede på dag 6. Vi benyttet dagen til å sove, spise, drikke og prate. Var veldig hyggelig. Pratet også en del med noen av de andre lagene. 

Tidlig neste dag var det på ny inn i bussen, og kurs mot Abu Dhabi. På stranden midt i byen stod kajakkene på nytt stilt opp, og vi fikk greie på løypa. 3 runder på totalt 35 km skulle padles, med sjekkpunkt underveis, hvor alle medlemmene på laget måtte opp og stemple.

Starten gikk når TV-helikopteret var i posisjon, og vi kom oss ganske bra ut i starten. Jeg padlet som en racer i starten, og var overrasket over hvor bra vi holdt følge med de andre gode lagene. Lå jo rett bak både Silva Gerber og FJS! Jeg satt i samme båt som Jo Inge for første gang i mitt liv, og det gikk ganske bra. Optimalt skulle vi vært i båt sammen MYE mer enn det vi har fått gjort, men det gikk som sagt ganske bra for å være vår første tur. Bjørn Håvard og Malin lå rundt oss hele tiden. 

Etter en runde begynte vi derimot å tape litt tid og fart. Vet ikke helt hva det var, men jeg begynte nok å bli trøttere enn i starten. Siden ingen av oss er padlemonstre, hverken på teknikk eller kraft så ble det derfor også ganske tydelig:) Vi kjempet imidlertidig gasnke bra på og etterhvert som vi fikk strikk av den andre båten fikk vi ihvertfall litt bedre kurs og rute. Lå stor sett rundt 15 plass, før vi på siste runden ble tatt igjen av ett par lag. Prøvde å sette inn en liten sluttspurt, men det var ikke så mye å hente. På slutten verket armene ganske godt, og jeg merka ganske godt en begynnende betennelse i høyre håndledd.

Padlet oss inn på stranda for siste gang, løp opp til mål og endelig var vi ferdig. 6 dager med blodslit og morro var over. Hvor ble det av dagene? Alt gikk så altfor fort..

Det er alltid populært å gå igjennom konkurransen med evaluering osv etter slike konkurraser. Jeg skal prøve å evaluere ikke minst min egen innsats, men også lagets innsats til slutt.

For egen del var min STORE skrekk å møte veggen fordi jeg har åpna for hardt. F.eks å tilby seg å bære mer enn man bør, eller tilbyr seg å taue noen osv. Det var virkelig min store skrekk, noe jeg også gjorde laget oppmerksom på på forhånd. Sånn sett så klarte jeg å holde meg unna det, og er veldig godt fornøyd med hvor mye krefter jeg til enhver tid hadde på lager. Jeg prøvde å hjelpe laget når jeg hadde veldig gode bein, f.eks på syklinga. Men, sett i ettertid skulle jeg gjerne brukt mer egne krefter for å få lagkamerater lettere med. 

Det er alltid vansklig og veldig lett å være etterpåklok på slike ting. For min del handler det kun om erfaring og rutine. Hadde jeg kjørt 5 konkurranser før denne så ville jeg vært i bedre stand til å kunne vurdere, og ta valg som nok ville kunne hjulpet laget. Samtidig så er det ekstremt viktig å si ifra når det nærmer seg grensen, ihvertfall om resten av laget virker superspreke.

Uansett, jeg føler at jeg mestret syklinga, løpinga og taumomentene så godt som det er mulig. Padlinga i kano kan jeg uten tvil trene mer på. Svømminga og paddlinga i kajakk BØR prioriteres ganske hardt for fremtiden om jeg skal ha noe håp innenfor denne idretten. Om jeg har hodet som skal til for å bli god på sporten er ett annet spørsmål. Det fikk egentlig ikke testa seg godt nok..

Tilbake i bloggverden

Ja, nå er det jaggu over 3 år siden jeg la ned ungeboeen.com. Den gang med tungt hjerte da jeg faktisk var ganske glad i å oppdatere og ganske flink til det også. Denne gangen blir det med å oppdatere bloggen med innhold og bilder fra konkurranser, trening og turer innen sport og idrettsverden. Ihvertfall i utgangspunktet.

Jeg synes det er utrolig spennende og givende å delta i diverse idrettskonkurranser, men samtidig synes jeg også det er morro å bare være tilskuer innimellom. Så skal prøve å holde det på ett visst nivå før jeg skriver. Muligvis skal jeg også klare å oppdatere med noen videoklipp innimmellom. Tiden får vise hva vi kan få til:)

Setter pris på tilbakemeldinger og etterlysninger så ikke nøl med å gjør denne bloggen litt mer levende.

Klar, ferdig, skriv..:)