Back to the roots

Noen ganger må man bare lukke øynene og drømme seg tilbake til de gode gamle dagene. Den tiden når man var ung og sprek, og løp så fort man ville i den bratteste bakken uten å bli sliten. Eller da man la inn en siste spurt mot bestekompisen på vei hjem fra skitrening. Syre (les melkesyre) var ikke oppfunnet på den tiden, og man var på en måte litt uovervinnelig. Om mulig det nærmeste ihvertfall jeg har vært uovervinnelig:) Det var liksom noe eget man hadde når man var ung. Det var tider det!

Men tidene forandrer seg. I kveld har jeg gått "back to the roots" igjen. Er nemlig en snartur innom Porsgrunn, og så mitt snitt til å få gått noen runder i lysløypa rett utenfor barndomshjemmet på Brattås. Har blitt noen runder i løypene her opp gjennom årene for å si det sånn. Som ung så var vi en liten gjeng som trente sammen og som reiste rundt i Telemark for å gå skirenn mot hverandre. Ikke det at jeg var supergod akkurat, men det var veldig moro å trene med en kul gjeng og flinke trenere husker jeg.

Var kjempemorro å se at løypene her var nydelig preppa både for klassisk stil og skøyting. I dag var det skøyteskiene som måtte til pers igjen. Jeg pleier nemlig å skøyte når jeg trener på kveldstid. Rett og slett fordi det blir mindre surr og rot med smøring osv. Har virkelig aldri vært no god på smøring og sånt nei. Føler alltid det blir bakglatt eller for mye kliss..:)

Gøy var det også å se at lokalfolket trekker ut i løypene når det er forhold til det. Har også lyst til å gi kred til de frivillige som holder løypene ved like. Det er tydelig at det ikke bare er på sørlandet man er ivrige og flinke til å preppe skiløyper..:)

IL Hei (Min gamle fotball/ski-klubb)