Min blogg om utskeielser i hverdagen:): The APEX race 2011

Ja, da var jeg hjemme igjen - endelig.. Ble en lang uke i Sveits, men ikke i nærheten av så hard, tøff og ikke minst morsom som forventet. Alpine Expedition race var lagt opp til å være usedvanlig hard, og sammen (4 stk på hvert lag) skulle vi blant annet opp 15.000 høydemeter i løpet av de 4 dagene. Dessverre fikk jeg ikke prøve meg på 50 prosent engang før det var over og ut, snipp snapp snute..

Kom til Interlaken på mandag ettermiddag, og brukte tirsdagen på obligatorisk utstyrssjekk, samt å bli bedre kjent med mine nye lagkamerater. Fikk litt sommerfugler i magen når vi hadde fått kartet og løypa, og satt oss ned med dette. Mens vi la opp veivalgene mellom de forskjellige sjekkpunktene i løypa forstod vi kjapt at arrangøren ikke hadde lagt opp til en lett rute :)

#29 Team Skandia Adventure (Noel, meg, Thure og Amanda)
(Dette er det endelige beviset på at jeg er høy og mørk..hehe...:-p..)

På onsdag morgen gikk starten på flystripa i Interlaken. Her skulle vi gjennom en liten prolog, bestående av rafting, sparkesykkel og 2 o-løyper. Etter dette skjedde hovedstarten i jaktstartform. Målet vårt var å ligge rundt midten, så vi hele tiden skulle ha lag i nærheten og leke med.

Raftingen gikk veldig bra og vi var rundt 10-15 plass ett sted. På sparkesykkel fikk vi dog våre første problemer. 2 og 2 skulle vi ta oss rundt en 2,5 km lang løype to ganger hver. Det kunne helt klart ha gått bedre.. De to o-løypene (med masse høydemeter) gikk heller ikke noe bra. Vi bommet ikke noen poster, men farta vi hadde var bare fraværende. Vi ble fraløpt av nesten samtlige lag.. Ikke det at tempoet var så høyt, men som lag klarte vi ikke bevege oss kjappere. Selv etter at Thure og jeg begynte å taue og lette sekkene til de to lagkameratene våre. Det ble to forferdelig lange o-runder. Når det i tillegg var 30 grader på flyplassen var det ikke så lett å tenke klart heller. Annet enn at dette kom til å bli en lang uke..

Startskuddet på prologen har gått

Ut på jaktstarten som 26 lag av 29 startende, allerede 1 time bak lederne - ikke morro i det hele tatt. 5 km løping til stranda hvor kajakkene stod å venta. Det ble de lengste 5 km i mitt liv. Det gikk såååååå sakte...

Endelig i kajakken fikk vi benyttet litt andre muskler og det var på nytt litt gøy å være med. Fikk opp dampen og ved det første sjekkpunktet på vannet så hadde vi nesten tatt igjen 2 andre lag. Men, det varte ikke så lenge før vi måtte ned i rusletempo igjen. Amanda ble nemlig sjøsyk, og var nok litt rammet av det varme været så hu måtte mate fiskene flere ganger. I tillegg hadde Noel masse kramper.

Etter langt om lenge kom vi oss omsider i mål på kajakketappen etter 4,5 time på vannet. Vi var nå ca 3 timer bak laget som ledet (Team Silva Gerber). Klokka slo midnatt og vi hadde vært i gang i 14 timer, og gud hvor vi sleit.. Hvordan skulle dette ende..

På med sykkelklær og klare for 25 km sykkel. På denne syklinga så hadde jeg virkelig gleda meg til å få litt fart og action igjen i beina, det var jo ingen lang etappe lissom. På slutten av padlinga så var sykkelen det eneste jeg drømte om (+ en ting til).. Men jaggu så fikk vi trøbbel her også. Thure og jeg ble på nytt sittende de første 15 km med en hver i strikk, mens jeg navigerte i tussmørket samtidig. Det morsomme nå var at nå tok vi faktisk igjen flere lag.. Det var tungt, men nå var det litt gøy.. Nesten for første gang i løpet av konkurransen hvor vi faktisk følte vi var med i, ja nettopp, en konkurranse..

Trekkintg midt på natta i skikkelig lusetempo :)

Etter litt over 3 timer kom vi frem til neste sjekkpunkt hvor vi måtte bytte til joggesko igjen. En 10 km rute med noen poster som skulle taes til fots. Klokka nærma seg 4 på natta og vi måtte ha masse pauser. Det gikk ikke fort for å si det sånn. Etterhvert må vi bare ta oss inn på en skistasjon hvor det var åpent i kjelleren(garderoben/toalett). Her bestemte vi oss for å spise litt og sove 30 min slik at de to på laget som slet kanskje kunne komme litt til hektene igjen.

Etter nesten en time kom vi oss igang igjen, og det er nå blitt lyst ute. For en fantastisk natur som åpenbarte seg - WOW! Ned bakkene vi hadde gått opp på natta og vi kommer oss til syklene igjen, og sykler videre. Først ned 200 høydemeter, for så å klatre 600 nye. Det går sakte sakte.. Etterhvert så sykler jeg og Thure litt ifra de to andre og legger oss ned for å få en "powernapp" (5min soving). De to andre tar oss igjen, og vi gjør det samme på nytt. Skikkelig digg å få sovet noen minutter hver gang:) Vi stopper på nytt på toppen for å spise, og humøret er egentlig veldig upåklagelig. Litt vitsing og tøys om lokale stedsnavn mm..

Når klokka nærmer seg 9 må vi på nytt gjøre noe. Farta er igjen på krabbegir, og vi sykler forbi ett hotell i en bitteliten by. Thure og jeg tar en sjefsavgjørelse bare ved å se på hverandre - her må vi benytte muligheten. Vi stopper og får servert en skikkelig runde med kraftsuppe og en stor omelett hver. Jeg benytter samtidig sjansen til å løpe innom den lokale daglivarebutikken og hamstrer cola, sjokolade og brød. På hotellet er det også ett annet lag som tar en pause - de sliter også, men de kommer seg avgårde litt etter at vi ankommer.. Godt å se noen andre lag i nærheten - det var nesten 10 timer siden sist!

Venter på hotellmaten :)

Kommer oss på nytt videre, og nå kommer sola skikkelig også. Supervarmt og vi skal opp og ned i fjellene de neste timene. Tar ikke så veldig lang tid før vi på ny må ta en justeringspause. Vi har på mange måter funnet vårt konkurransetempo. Det er absolutt ikke imponerende, men det går ihvertfall fremover. Klokka 13 må vi ta nye 30 min pause, og jeg benytter sjansen til å sove 15 min. Det gjør godt og vondt på samme tid:)

Det går mye oppover i Sveits har jeg skjønt. Her Thure i fint driv..

Ferdig med sykkeletappen er vi ikke før kl 16. Da er vi 2 timer for sene til "cut-off", og får nå status som "unofficial". Det var ikke helt som vi har tenkt oss. 2 på laget er såpass slitne at lagkaptein Thure tar ansvar og vi bryter racet. Vi kunne fortsatt, men hadde ikke blitt rangert i listene. Jeg er redd valget var det rette, selv om det var forferdelig surt og kjipt.

Fryktlig skuffende å ha brukt såpass mye tid og penger på dette også kommer man ikke lenger enn 30 timer. Og knapt 1/4-del av løypa. Det er en tom følelse..

På +siden kan det jo nevnes at nå får jeg ta revansj på Jukola istede..:)