Jupp, forrige helg satte vi kursen mot den andre siden av kloden. Byen over alle byer. Byen jeg har hatt lyst til å besøke kjempelenge. Og ikke minst, pappas store drøm.. New York, med dens tilhørende maraton var høstsesongens siste mål, og avslutningen på en laaaaang sesong..
Brukte Oslo maraton i fjor til å kvalifisere meg inn på tid. Man kan nemlig få seg ett startnummer på 4 forskjellige måter til NYCM. Løpe fort, og kvalifisere seg på tid. Kjøpe bilett via reisebyrå (svindyrt). Være heldig å få en veldedighets/sponsorbilett. Eller man må trekke lodd i loddtrekningen. Ca 150 000 pers melder seg på, og snaut 1/3 del får være med.
Vi var 5 Slevik-gutter som hadde kvalifisert oss inn på tid, så sammen med supporterne dro vi over sjøen forrige fredag morgen. Jeg måtte klare meg selv denne gangen da Silje måtte være hjemme på skolen, men det var heldigvis ikke bare meg som reiste "alene"..:)
Etter å ha sjekket inn i flotte leiligheter i skyskraper på New Jersey-siden og hentet startnummer med alt som følger på fredag/lørdag, avsluttet vi oppladningen til søndagens maraton med å reise på ishockeykamp. NY Rangers mot Montreal hjemme på Madison Square Garden, var skikkelig kult. Kjipt å si men Sør Arena blir lissom ikke det samme..:)
 |
| Erik, Jostein og Anders er klare for sine 42 km |
Søndag morgen var det så klart for det store eventyret. Vi stod opp før fugla for å komme oss til den offisielle transporten til start. Sammen med 45 000 andre spente løpere ble det en enorm opplevelse bare å oppleve startområdet og slusene inn til startstreken. Ca 1 time før start ble slusene åpnet og rundt 45 min før start stod vi på startstreken som sild i tønne. Ikke lett å få varmet opp her nei.. :)
Jeg var heldig og kom meg langt frem (ca 5 rad), og hadde Sub-elite løperne med Andy i spissen bare ca 10 meter foran. Når starten gikk og vi satt igang, så gikk det så lett som bare det. Løp bare på adrenalinrus og kick over den første broen - Verrazzano Narrows Bridge.
Andy så jeg ikke noe mer der han la ut i tempo som tilsvarer målgang på 2.20 t. Jostein og Erik tok meg igjen etter ca 1,5 km(de hadde en annen start enn meg og hadde da løpt ca 300 m lenger). Anders så jeg rett foran meg da løypene ble slått sammen etter ca 6 km. Etter det så så jeg dessverre ikke noen av gjengen resten av løpet. Til det var formen min rett og slett ikke god nok!
Gjennom Brooklyn i starten var det bare morro å løpe. Live musikk for hver 500 meter, bein som er fine, veldig bra vær og ganske mye tilskuere sørget for at farta mi var ganske bra. Gjennom de italienske områdene og jødeområdet var skikkelig kult. Rart hvordan byen ble forandret bare på ett par "blocks"!
Når jeg nærmet meg halvmaraton merket jeg at jeg hadde åpnet for hardt, samtidig som leggene ble stivere og stivere. Ville allikevel prøve å holde tempoet så lenge som mulig, så jeg skrudde ikke spesielt ned på tempoet - ennå..
Passerte 21 km på ca 1.21 t, noe som tilsvarer en maratonfart på ca 2.45 t. Det ville vært ny pers(noe jeg seff hadde håpet på). Etterhvert som km fløyt på og vi kom oss nærmere og nærmere Manhattan ble det også flere og flere tilskuere. Det var som sagt ganske mye tilskue i starten, men nå begynte folk å stå flere i bredden. Det var rått..
Løp med singlet med navn på brystet, så fikk masse heiarop, noe som motiverte masse for en sliten kropp:)
 |
| Nice view.. :) |
Rett før vi løper inn på Manhattan må vi over Queensboro Bridge. Den er sikkert ett par km lang, og går mye opp første halvdel. Sånn sett i ettertid så var det nok her jeg løp for hardt, og fikk smake seinere.. Inn på Manhattan var det bare ett eneste stort folkebrøl. Kan tippe at det var omtrent som for Northug og kompani under VM i Holmenkollen i vinter.. Syyykt mye folk rett og slett. Gåsehud..:)
Langs 1th avenue løper vi rett frem i gode 6 km, og det virka veldig langt for meg. Holdt dog fortsatt godt følge i den gruppen jeg lå i.
På brua inn i Bronx merka jeg at "nå holder det ikke lenge", så måtte nesten umiddelbart ned til krypetempo. Ut igjen av Bronx, og inn i Harlem. Prøvde lure hodet til at det ikke var så langt igjen. Klarte å holde igang beina så jeg ikke gikk, men vet ikke om det kan karakteriseres som løping heller..:-p
Selv om det gjorde vondt i beina når vi løp langs Central Park, så prøvde jeg å nyte hver eneste meter.. Så mye folk, og alle skreik og ropte.. Inne i Central Park stod også heiagjengen, noe som var veldig gøy å se..
De siste hundre meterne inn til mål kjente jeg igjen fra TV, så det var kult å løpe inn oppløpet og strekke henda i været i det man løp over målstreken..
 |
| Klarte å presse frem ett smil etter målgang.. :) |
Morsomt også å bli losa innover i korridoren, hvor vi fikk recovery bag, medalje, vann, finisherbilde og ikke minst så står alle vaktene og sier "gratulerer" og "du klarte det" til oss..hehe.. Etter en lang transport ut av målområdet fikk vi baggene våre med tøy fra start. Akkurat da var det godt å bare kle på seg noen varme klær igjen.
 |
| Rooftop bankett midt på Manhattan med Slevikgjengen! |
De andre gutta i Slevik-gjengen imponerte stort på løpet. Andreas H var best med 2.30 t, rett foran Erik Ø på 2.31 t. Anders T løp sin første mara på 2.42 t og Jostein A cruisa inn til flotte 2.49 t. Jeg var med andre ord klart dårligst i gjengen, men noen må jo være det også..hehe..
På kvelden arrangerte vi vår egen bankett med en annen stor gruppe nordmenn som vi kjente. Var vel tilsammen nærmere 30 stk på skikkelig fet uterestaurant på toppen av en av skyskraperne på Manhatten :)
New York Maratons offisielle sider
